Har sluttet å drømme

– Jeg drømte aldri om å leve slik, forteller Vitanza idet vi svinger ut på Kirkeveien og sikter oss inn mot Sjøflyhavna på Fornebu.

De to siste årene har forfatteren reist gjennom 20 europeiske land med en bobil. Det var en krise som fikk ham ut på veien.

– Jeg måtte flytte ut av leiligheten i Oslo, og klarte ikke å finne noe annet som var levelig med forfatterlønn.

– Så du kjøpte deg en bobil og kjørte ut i Europa?

– Nei, jeg kjøpte bilen i Tyskland. Deretter var det flere papirer som måtte ordnes, og på toppen av det hele fikk jeg lekkasje. Jeg satt fast i tre måneder.

– Hvordan holdt du ut?

– Jeg vurderte å gi opp, men etter en telefonsamtale med min forfatterkollega, Edy Poppy, bestemte jeg meg for å fortsette. Hun sa jeg måtte gjøre det for skrivingen. Vi deler troen på at forfatteryrket krever et annerledes blikk på verden. Forskning på livet.

Europeiske drømmer

Vitanza virker komfortabel bak rattet. Vinduene er åpne og musikken fra anlegget spilles så høyt at jeg blir ørlite bekymret for at båndopptakeren ikke skal få med seg samtalen vår. Men vel fremme på Sjøflyhavna er det lite som forstyrrer da jeg spør ham om europeeres drømmer.

– De er veldig forskjellige. I Italia er det en slags depresjon som kommer av en manglende evne til å forestille seg en fremtid. Mange drømmer om å dra bort, det samme gjelder for Spania og Hellas.

– Og så har jeg møtt de som drømmer om helt enkle ting ...

Vitanza forteller om et besøk på en skole for sigøynere, men jeg avbryter ham.

– …Skole for sigøynere?

Ja, i Ungarn – et land med en veldig brun regjering. Der foregår det dessverre segregering av sigøynere.

– Og hva drømmer elevene på sigøynerskolene om?

– Helt enkle ting, som å ha en jobb, en hvilken som helst jobb.

• Hør: Her kan du høre alle reisebrevene av Demian Vitanza

Fengslende drømmer

– Nordmenn er kanskje kjent for større drømmer?

– Bare lytt til hva folk på kafeer i Oslo snakker om. Det handler om å ha råd til en bra bolig. Det er ikke rart vi har Europas høyeste låneandel blant unge voksne.

– Ødelegger drømmene for oss?

– Mange drømmer er nok skjulte fengsel. Jeg tror det er viktig å finne ut om drømmene holder oss tilbake fra å leve, eller om de dytter oss ut i livet.

Vitanza har selv mistet troen på å drømme.

– Drømmene mine har stort sett gått dårlig. Å bo i bobil var aldri en drøm, men har blitt en vakker virkelighet.

• Les også: Demian Vitanzas essay om europeiske drømmer.