Fire år etter Steinar Albrigtsens rene bluesskive «Stripped» er han i gang med ny skive der han går tilbake til egne musikalske røtter. Foto: Gitte Johannessen, NTB.
Han har hentet fram låter han har samlet på gjennom årene, som ikke har passet helt inn på tidligere skiver, men som han har et sterkt forhold til. Noen er gamle klassikere, som Steinar har et spesielt forhold til. Andre har han og hans faste makker på tekstsiden, Tom Pacheco, skrevet sammen.
- Det er låter som fortjener å se dagens lys. Noen har jeg fått, andre har jeg skrevet selv. Gir jeg dem ut nå, slipper jeg å angre senere på at jeg aldri gjorde noe med dem. En av dem hørte jeg første gangen i 1991. Jeg må bli ferdig med dem før jeg kan gå videre, sier Steinar.
Han lytter seg gjennom opptak av sin egen sang og gitar, mens hans faste bassist Andy Nesblom er i ferd med å legge dybden på med kontrabass i naborommet.
Ikke lesse på
- Kanskje vi skal legge på litt piano, lurer Steinar Albrigtsen og kommer med forslag til studiosjef og tekniker Ernst Nikolaisen. Foto: Gitte Johannessen, NTB.
Innspillingen er digital, men Steinar føler at så lenge låtene er fine og gitaren akustisk, så skapes en varme som tas med inn i det digitale lydbildet. Steinar spiller gitar og mandolin, Andy ståbass. Her skal ikke lesses på. Han er veldig begeistret for Allison Kraus' newgrass, og lar seg prege.
På skiva kommer hans ferdigheter som gitarspiller også mer til sin rett enn på lenge.
- Jeg prøver å jukse så lite som mulig. Spiller gitar og synger samtidig, jeg liker følelsen, og gjør du fingerpicking er du nesten forpliktet til det. For perfekt blir statisk, mener Steinar.
Atmosfære
Det er gått fire år siden den reinspikka bluesskiva «Stripped» kom fra Steinar Albrigtsen-hold, hans tiende alene eller med andre siden platedebuten i 1990.
Siden «Stripped» har han vært med på flere samleplater, blant annet
Steinar i stresslessen. Fire år etter bluesskiva «Stripped» er han i gang med ny skive der han går tilbake til egne musikalske røtter. Foto: Gitte Johannessen, NTB.
Johnny Cash-hyllesten innspilt i Botsfengslet, holdt gitarkurs for rusmisbrukere hos Frelsesarmeen i Urtegata, opptrådt i en rekke ulike settinger - blant annet som gitarspillende skuespiller i Tsjekovs «Bjørnen», og turnert mye med et bluesprogram for skoleelever i regi av Rikskonsertene.
Steinar sysler med tanker om en ny bluesskive og gikk i studio nå egentlig med tanke på å gjøre en demo. Men atmosfæren i det lille huset på Oslos østkant, der to stuer og et soverom også er studio med miksepult og state of the art-datautstyr, gjorde at planene ble endret:
Innredningen er hjemmekoselig med gedigne, gilde, grønne sofaer. Og navnet Whorehouse Studio er inspirert av de forrige leietakernes mer på kanten-virksomhet. Steinar sitter i en stressless og sier med et smil:
- Fin stemning, stearinlys og kaffe, og mye kjærlighet som sitter igjen i veggene... jeg bare måtte lage en plate!
Egen herre
Steinar Albrigtsen akter å være sin egen herre. Denne nye platen, som foreløpig ikke har fått navn - han har to muligheter å fundere over - vil han gi ut selv.
- Jeg hadde lyst til å holde i tøylene og har ikke tenkt å gå ut til større plateselskap. Jeg vil heller prøve å finne noen som også har hjerte for musikk og ikke bare for profitt, sier han og svarer på spørsmål om det skyldes ting som er skjedd:
- Nei, jeg har ikke tatt noe oppgjør med platebransjen eller meg selv. Jeg velger å være litt naiv og ikke se tilbake! Men vi artister er nok litt for ettergivende; og er så fornøyde når vi får kontrakt at vi hopper på. Kanskje vi skulle vært mer hobbyjurister, sier han med et skrått smil.