Får Jon Fosse Nobelprisen?

Torsdag klokka 13 kommer Svenska Akademiens Mads Malm ut av den berømte døra i Stockholm og forteller hvem som vinner ikke bare årets, men også fjorårets nobelpris i litteratur.

Bråk og skandaler i Svenska Akademien førte til at det ikke ble delt ut pris i fjor.

Og som alltid spekuleres det rundt hvem som får prisen. Internasjonale bookmakere tjener penger på spekulasjonene og opererer med favorittlister.

PR-manager i Unibet, Steffen Løvholen tror det blir en kvinnelig vinner i år.

– Anne Carson er favoritt, foran Margaret Atwood og Maryse Condé. Og faktisk er alle på vår topp 5-liste kvinner i år, det har aldri skjedd tidligere, sier Løvholen.

Bettsson er ganske så enige, og har også kanadiske Carson på topp.

– Ann Carson er toppfavoritt, Maryse Condé følger hakk i hæl, sier talsmann for Betsson-gruppen i Norge, Kim Rud Pettersen.

Fosse som en joker

Vi må helt tilbake til 1928 for å finne siste norske vinner av Nobels litteraturpris, nemlig Sigrid Undset. Kan Norge endelig vinne igjen?

Unibets Løvholen peker på Jon Fosse som en kandidat.

– Fosse har vært blant favorittene de siste fem årene. Men akkurat i år, når vi har fem kvinner på topp, og det har vært veldig fokus på kvinnelig forfatterskap og kraft, så tror vi at det blir en kvinne som vinner.

– Vi gir 12 i odds på at Jon Fosse vinner prisen enten for 2018 eller 2019. Men muligheten er selvfølgelig der. Karl Ove Knausgård ligger også på listene, med 15 i odds, sier Bettssons Pettersen.

Kan få sensasjon ingen gjetter

Men bookmakerne treffer på langt nær blink hvert år. Ingen av spillselskapene hadde Bob Dylan på sine bettinglister da han vant litteraturprisen i 2016, og Unibets Løvholen sier noe lignende fort kan skje igjen.

Selv om ingen vet på forhånd hvem som får prisen, kan spekulasjoner være mer eller mindre kvalifiserte.

I NRKs litteraturredaksjon er spekulasjonskompetansen høy. De har spekulert i mange år.

Her er deres favoritter.

Marta Norheim, litteraturkritiker:

• Margaret Atwood

– Hun har stått på min favorittliste lenge fordi hun skriver bøker av stor verdi som tar opp sentrale spørsmål i vår tid. Som klimakrisa, genmanipulasjon og synet på kvinner. Det siste kommer særlig fram i romanen «The Handmaid’s Tale», som nå er TV-serie. Hun er en god forfatter, og det som løfter henne opp i Nobel-klassen er evnen til å kombinere kunnskap med fortellerevne.

• Jon Fosse

– Fosse er Atwoods rake motsetning. Han forteller gjerne enkle historier om basale tema som fødsel, død, glede og sorg. Fosse er svært produktiv, han har skrevet i alle formater. Han er en av verdens mest spilte dramatikere, men for meg står faktisk prosaen hans høyest. Fosses univers trer tydeligere fram i romanene enn på teaterscenen, der det kan bli litt karrig.

Anne Catrine Straume, litteraturkritiker:

• Ngugi wa Thiong’o

– Den kenyanske forfatteren har passert 80 år, og han har vært nevnt som kandidat til prisen i alle fall de siste femten årene. Jeg tenker snart at det er nå eller aldri. Ngugi wa Thiong’o har et bredt forfatterskap bak seg, han skriver både romaner, skuespill, essays, barnebøker og ikke minst politisk kritikk. Han skriver om afrikansk identitet under og etter kolonistyret og har ivret for at kenyanske forfattere skal skrive på morsmålet og ikke på engelsk.

• Marilynne Robinson

– Svenska Akademien har ikke akkurat kastet nobelpriser etter amerikanske forfattere. Riktignok fikk Bob Dylan den for tre år siden, men romanforfattere har glimret med sitt fravær. Marilynne Robinson er en særegen stemme i den moderne litteraturen, ikke minst fordi hun skildrer trosspørsmål ut ifra sitt klart kristne ståsted. Hun skildrer samfunnsstrukturer, tvil og tro, og skriver om utfordringene ved å være et anstendig menneske.

• Cormac McCarthy

– Skulle Svenska Akademien velge en amerikansk mann, mener jeg prisen bør gå til Cormac McCarthy. Han skriver rått og poetisk, iblant nærmest bibelsk, som i romanen «Veien», en rystende dystopi som også er filmatisert. Han skriver ofte om tause unge menn i brutale omgivelser, selv sparer han også på ordene og skriver bare akkurat det som er nødvendig.

Knut Hoem, litteraturkritiker:

• Jenny Erpenbeck

– Jenny Erpenbeck har en egen evne til å fange et helt århundre i en litterær form, noe hun har vist i romanen «Alle dagers Ende». I «Gå, gikk har gått», tok hun tidlig pulsen på flyktningkrisen. Har også gitt ut flere romaner, som ennå ikke er oversatt til norsk.

• Dag Solstad

– Dag Solstad har en stigende kurve internasjonalt. Blir fremsnakket av kolleger som amerikanske Lydia Davis og japanske Haruki Murakami. Får i disse dager strålende kritikker for oversettelsen av romanen «T. Singer» i Tyskland. Hans siste roman «Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen» har minnet meg om hvordan Solstad evner å skrive bøker som angår meg, og som føles nødvendige. Er vi ikke alle, i bunn og grunn, som Bjørn Hansen?

Siss Vik, litteraturjournalist:

• Margaret Atwood

– Minst én kvinne må være blant vinnerne, ellers er det en skandale! Og da holder jeg en knapp på Atwood. Tiden har på mange vis kommet i kapp med hennes fremsynte bøker. Atwood har skrevet i mange år om tendenser vi bekymrer oss for i dag: totalitære ledere, utarming av naturressurser, kvinners utsatthet og teknologiens fordeler og farer. Atwood fyller 80 i år, men er i full vigør i forfatterskapet sitt.

Atwood er dessuten fan av Greta Thunberg, og det må da svenskene være svake for? Det eneste som taler imot Atwood er at en annen kanadier vant ganske nylig: Alice Munroe i 2013.

• Jon Fosse

– Vi nordmenn heier for så vidt alltid på Jon Fosse, men i år har han gjort et gigantisk comeback med «Septologien» – et romanverk i syv bind, som tittelen angir. Vi har bare fått de tre første bindene på norsk, men jeg tipper Samlaget har sendt hele manuset til det svenske akademiet.

Jon Fosse er på én måte litteraturens Woody Allen: Uansett hvilken genre han utfolder seg i, ser du umiddelbart at det er Fosses stil. Det er svært få forfatterskap du kan si det samme om.

Quiz