NRK Meny
Normal

Hjerneforsker: Nettbruk gjør barna dummere

Digitale medier er distraherende, avhengighetsskapende og hindrer læring, mener den tyske hjerneforskeren Manfred Spitzer. Han mener det må bli mindre, ikke mer, bruk av informasjonsteknologi i skolen.

Den tyske hjerneforskeren Manfred Spitzer mener for mye data og nettbrett kan føre til det han kaller "digital demens".

Den tyske nevrologen Manfred Spitzer er kritisk til hva data og nettbrett gjør med unges læringsevner.

Manfred Spitzer

NEI TIL IKT: Barn blir dummere av digitale medier og nett, mener hjerneforsker Manfred Spitzer.

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK
Trond Ingebretsen

INGEN UTVEI: Trond Ingebretsen i Senter for IKT i utdanningen mener skolen ikke har noe annet valg enn å forholde seg til teknologien.

Foto: Nils Tore Hjørnevik / NRK

Den tyske nevrologen Manfred Spitzer er i Oslo i forbindelse med at boka hans «Digital Demens» kommer ut på norsk.

I boka argumenterer Spitzer, med utgangspunkt i andres forskning, for at omgang med internett og digitale medier fra tidlig alder ikke gjør barna våre smartere – snarere tvert imot.

Når NRK møter ham til intervju på Kastellet ungdomsskole i Oslo, ønsker han å advare mot konsekvensene av at barn og ungdom omgir seg med så mye digital informasjons- og underholdningsteknologi i hverdagen.

– Vitenskap eller medisin er umulig uten informasjonsteknologi. Men det er risikoer og bieffekter også, spesielt når vi snakker om barn og ungdommer, advarer han.

Koreanske konsentrasjonsvansker

Spitzer adopterte selve uttrykket «digital demens» fra sørkoreanske leger, som for noen år siden begynte å se en økning i visse typer diagnoser i det høyteknologiserte samfunnet.

– Legene diagnostiserte symptomer som mangel på oppmerksomhet, redusert minnefunksjon og dårlig humør. De fant dette hos unge menn som brukte datamaskiner og internett mye, forteller Spitzer til NRK.

Han understreker hvor viktig det er at barn blir tidlig stimulert både fysisk og mentalt for at de skal kunne nå sitt fulle potensial som voksne.

– Jo mer du leker med fingrene i barnehagen, jo bedre blir du i matte når du er 20 år. Nobelprisvinnere har lekt mer med klosser enn andre folk. Musikk, håndverk, idrett, alt er veldig bra for hjernen, sier Spitzer.

Nettbrett og smarttelefoner er vanedannende og skadelige. Barn blir fete, aggressive og dumme av å bruke data. Det mener den tyske hjerneforskeren og psykiateren Manfred Spitzer,

VIDEO: - Forferdelig at norske barnehager har iPad.

En ting han imidlertid mener ikke er bra for hjernen, er internettbruk og dataspill.

– Digitale medier er distraherende, avhengighetsskapende og hindrer læring. Læring handler om å bruke hjernen. Når vi hele tiden bruker nettet, «outsourcer» vi hjernens arbeid. Hvis du bærer på en lommekalkulator hele tiden, lærer du deg ikke hoderegning, sier Spitzer.

– Vi vet at London-taxisjåfører har et mer velutviklet navigasjonssystem i hjernen fordi London er så komplisert. Vi vet at vår sosiale hjerne utvikles jo mer vi bruker den. Og vi vet at ungdommer som bruker mer tid foran skjermen, har mindre empati for foreldre og jevnaldrende, fortsetter han.

Mener IKT-satsing i skolen er et feilspor

Nå slår den tyske nevrologen alarm om det han mener er en altfor utbredt bruk av internett og digital underholdning, både privat og i skolen.

– Det er en aktiv måte å gjøre barn dummere på. Barn trenger interaksjon med den virkelige verden, ikke med en virtuell, fattigere versjon av den. Den virtuelle virkeligheten har ingen lukt, ingen smak, ingen følelse. Den er ikke engang interaktiv på den samme måten byggeklosser er interaktive.

Spitzer mener funnene viser at nettbrettene og e-læringens inntog i skolen er et feilspor.

– Vi har alle beviser vi trenger på at datamaskiner ikke er bra for læring. Hvorfor blir de da solgt som læringsverktøy? En bil er ikke et treningsverktøy, den fjerner fysisk bevegelse, og er dårlig for deg. På samme måte er datamaskiner dårlig for hjernen, mener han.

Spitzer understreker at han ikke er en motstander av teknologi, men at han mener samfunnet bør være langt mer tilbakeholdne overfor barn og unge.

– Jeg bruker en bil hver dag. Men vi lærer ikke barnehagebarn å kjøre bil. Vi drikker alkohol som en del av vår kultur, men vi gir det ikke til barn.

Les også: Gadgets ødelegger søvnen

– Nødt til å forholde oss til teknologien

Trond Ingebretsen, direktør ved Senter for IKT i utdanningen, er sterkt uenig i Spitzers påstand om at skolevesenet har et feilslått fokus på nett og informasjonsteknologi.

– Spitzer forskning baserer seg på konsumerende bruk av teknologi. Det vil vi gjerne også redusere, til fordel for aktiv og produserende bruk, der du lager presentasjoner, filmer, tekster eller simuleringer, sier Ingebretsen, som medgir at det gjøres for lite av dette i skolen i dag.

Han er enig i konklusjonen at overdreven spilling er skadelig, men mener det bør brukes mer, ikke mindre IKT i skolen.

– Teknologien i seg selv lærer ingen noe som helst, det er bruken av den som kan bidra til læring. Vi mener ikke man skal bruke IKT til alt overalt, men at man skal gjøre det i de tilfellene der det støtter læringsmålene og bidrar til variasjon og motivasjon, sier Ingebrethsen.

– Er Spitzer bakstreversk?

– Det er greit å fokusere på de negative sidene av teknologien, selv om det blir blåst noe opp. Teknologien er her, vi er nødt til å forholde oss til den og skolen er nødt til å lære barna selvkontroll overfor teknologien.

Kulturstrøm

  • Populær 50 år etter sin død

    Charlotte Wankel er gjenstand for mye interesse, 50 år etter sin død. Hvem var hun, en av våre mest fremtredende moderne kunstnere? Radiomagasinet Studio 2 er på saken.

    Visste du at Norge akkurat nå er dypt inne i en snøkrabbe-krig? EU og norske myndigheter er rykende uenige om hvem som skal få fiske snøkrabber på Svalbard og ikke minst hvor mye de skal fiske. Nå skjerper EU kravene etter instruks fra sin egen fiskerikomité. ** I sommer har Aftenposten avslørt en rekke tilfeller der eksamenssensorer i høyere utdanning har satt karakterer som fremstår som helt tilfeldige. Nå mener Extrastiftelsen at tildelingen av forskningsmidler også foregår på svært tilfeldige måter. ** Lenge har vi trodd at det kun var menn som reiste til Paris for å lære malerkunst av Henri Matisse. Nå viser det seg at også den kvinnelige kunstneren Charlotte Wankel var elev hos den franske mesteren. 50 år etter sin død er hun endelig i ferd med å få sin anerkjennelse. ** Turkmenistans president Gurbanguly Berdymukhamedov – bedre kjent som Arkadag har blant annet forbudt sorte biler, badetøy, neglelakk og hårfarge. Men hvem er han? ** Vi fortsetter vår serie om musikken som kanskje litt ufrivillig har blitt sommerhits. I dag handler det om ABBA-låta "Our Last Summer". ** Netflix-serien "Orange is the new black" handler om rikmannsdattera Piper Chapman som plutselig havner i fengsel og alle de rare menneskene hun møter innenfor murene. Nå er sjette sesong her og vi anmelder.
  • Fotball-VM ble radiosuksess

    Lytterne har strømmet til den digitale radiokanalen NRK Sport under fotball-VM.

    – Oppsiktsvekkende gode tall. Vi har vært helt oppe i 28 prosent markedsandel på den mest hørte kampen (kvartfinalen Russland–Kroatia), sier fungerende mediedirektør i NRK, Arne Helsingen (NTB).

  • Mange feil i «World of Warcraft»

    Den nye versjonen av «World of Warcraft» som blei lansert denne veka var langt frå feilfri, melder VG. Fleire programfeil fører til at spelarar slit med å kome seg forbi fiendane; dei er rett og slett for gode til å slåst. Selskapet bak, Blizzard, forsikrar om at dei fiksar fleire hundre programvarefeil per dag.

    Gutt spiller World of Warcraft
    Foto: NIGEL TREBLIN / AFP