Historiske Edevart, Bollette og Bredine lever videre i «det skjulte»

Mange navn som var populære før 1918, har ingen fått som første fornavn de siste hundre årene.

Nyfødt barn

Mange navn som var populære for 100 år siden, har forsvunnet, men har oppstått med nye skrivemåter eller som andre fornavn, forteller forskere.

Foto: colourbox.com

– Alt gammelt blir pent bare det blir gammelt nok, sier navneforsker Jørgen Ouren ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Så hvis hundre år holder i Ourens teori, burde vel noen av disse klinge fint i vordende foreldres ører: Hermane, Steffine eller Edvardine om det er ei jente? Eller hva med Albinus eller Oldus om det blir en gutt?

– Kun én person hadde hørt det før

Andrea Bredine Landro bærer et svært sjeldent navn.

Andrea Bredine Landro

Andrea Bredine Landro ble oppkalt etter oldemoren sin, Kalma Bredine. 13 jenter har det som annet fornavn i Norge i dag.

Foto: Privat

– Nesten alle sier at det er første gang de hører det, kun én person jeg har møtt hadde hørt det før.

Ifølge statistikken har ingen fått navnet Bredine som første fornavn siden 1918.

– Jeg har alltid syntes at det var et rart navn, men jeg er også stolt av at jeg kan bære oldemor sitt navn, for jeg har hørt så mye fint om henne, sier Andrea Bredine.

Selv om hun bærer navnet med stolthet, forteller hun at hun ikke ville vært komfortabel med å hete bare Bredine.

– Til daglig sier jeg bare Andrea.

Men det er nettopp via andre fornavn at mange av disse gamle navnene lever videre, forteller navneforsker Ouren.

– Hvis man går statistikken litt nærmere etter i sømmene så dukker veldig mange av disse gamle navnene opp bak det første.

Ifølge SSBs statistikk heter for eksempel 13 jenter Bredine som annet fornavn.

Jørgen Ouren

Navneforsker Jørgen Ouren forteller at mange gamle navn som var populære før 1918, blir gitt som annet fornavn.

Foto: Kristin Granbo / NRK

– Forsvinner av kosmetiske grunner

Ouren forteller også at det ofte viser seg at navnet lever i beste velgående - bare skrevet på en litt annen måte, sammenlignet med i gamle dager.

Ifølge SSBs navnestatistikk er det, for eksempel, færre enn fire eller ingen som heter Bollette.

Men dersom vi fjerner en av l'ene i navnet, dukker 23 norske kvinner opp. Og slike endringer finnes det mange eksempler på.

– Tabitta med to t'er er borte, men Tabita lever jo som bare det. Sussanna med litt for mange s'er er borte, men med riktig antall s'er lever det. Så det er en god del navn som bare forsvinner av slike kosmetiske grunner, forklarer Ouren.

– Tviler på at det vil bli helt glemt

Eirik Edevart Joakim Hammervoll bruker egentlig aldri sitt andre fornavn, selv om det er så sjeldent at det ifølge forskernes lister ikke er brukt som «hovednavn» på noe barn siden 1918.

– Edevart fikk jeg for å vise min tilhørighet til Nord-Norge der min far er fra og jeg selv er født. Jeg har hørt i senere tid at Edevart er den nordnorske måten å skrive Edvard på, men det har jeg aldri fått bekreftet offisielt.

Ifølge SSB er det per i dag fire personer som har Edevart som annet fornavn. De er fra 19 til 37 år gamle.

Hammervoll synes det er synd om navnet Edevart skulle forsvinne helt, men tror at nettopp nye variasjoner av navnet vil holde det i live.

– Edevart er bare en av mange variasjoner av Edvard, et navn som dukker opp regelmessig. Navn lever i trender, og med dagens digitalisering og forevigelse av nærmest all informasjon, så tviler jeg på at navnet noen gang vil bli helt glemt.

– Det må klinge riktig

Ved Universitetet i Bergen sitter navneforsker Ivar Utne, som forsøker å tolke trendene rundt våre navnevalg. Han forteller at mange av navnene har måttet vike for mote fra andre land.

Navneforsker Ivar Utne

Navneforsker Ivar Utne forteller at mange navn har måttet vike for mote fra andre land.

Foto: Marit Stensby / NRK

– Mange av navnene vi snakker om nå som har dødd ut, er navn som gradvis forsvant ut fra sent 1800-tall. Da kom det mote fra andre land og fortrengte dem, som navn fra England og USA.

Han forteller at foreldre gjerne velger navn ut fra hva som passer med lyder og assosiasjoner i vår tid.

– Hvis de velger sjeldne navn må det være navn som klinger riktig, som passer i vår tid. Ovidia, Othilia, Enea og Anea er alle navn med mange vokaler som typisk passer nå. Disse kan folk velge selv om de ikke har hørt dem før, fordi de klinger fint.

Utne legger til at det i dag er mye mer vanlig å velge navn fra utlandet, enn navn med norsk tradisjon.

Dåp, illustrasjonsbilde

Mange navn som var mye i bruk før 1918 er ikke lenger å finne igjen som første fornavn i Norge. Blant dem er guttenavnene Albinus, Oldus, Engelhardt, Edevart og jentenavnene Agnis, Bendine, Botilde, Knudine, Konradine, Ragla og Thomally, blant flere.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Venner kaller meg ofte bare Bollis!

– Foreldre velger ofte navn de kjenner seg trygge på, som ikke er altfor sjeldne eller altfor uvanlige – det bør ikke være noen belastning å få det navnet, sier Utne ved Universitetet i Bergen.

De vil heller ikke ha for vanlige navn, forklarer han – de vil ha noe midt i mellom.

Anne Bolette Stang Eng

Anne Bolette Stang Eng er oppkalt etter sin tipp-tippoldemor, Anne Bolette Wiel Stang.

Foto: Privat

Bolette er fortsatt et ganske sjeldent jentenavn, selv om det med tida har endret seg i skrivemåte og fortsatt brukes. 23 har det som første fornavn, og 132 som annet fornavn.

Anne Bolette Stang Eng forteller at hun lenge unnlot å kalle seg ved sitt fulle navn fordi hun var redd for å bli ertet.

– Men nå bruker jeg begge og liker navnet mitt godt. Det er jo et noe uvanlig navn, så folk tror ofte jeg heter Anette, enten når de hører det eller leser det fort. Venner kaller meg ofte bare Bollis!

– Hvis jeg får en datter, skal hun definitivt føre navnet videre

Ifølge Ouren i SSB kan mange av navnene som lever videre via oppkalling i et andre fornavn, etterhvert komme tilbake som gangbare første fornavn.

Etter ei tid «skjult» inne i navnet, kan det derfor oppstå på nytt – helt i front.

– Som Oline og Tomine, som mange heter nå.

Silje Bolette Frivik kjenner seg igjen i det Ouren forteller, hun hadde lenge lyst til å bytte, ta sitt annet fornavn som sitt første.

Silje Bolette Frivik

Silje Bolette Frivik har fått sitt andre navn fra slekt på begge sider av familien.

Foto: Privat

– Jeg har endel venninner som også kaller meg bare Bolette, siden vi er flere som heter Silje innenfor en stor gruppe venner.

Hun har fått navnet etter oppkalling fra begge sider av familien og vil at navnet skal leve videre.

– Jeg håper ikke Bolette vil forsvinne med tiden, for jeg synes det er et nydelig navn. Hvis jeg får meg en datter skal hun definitivt føre navnet videre. Og hvem vet, kanskje hun blir døpt kun Bolette.

NB: Forskerne opplyser at listen over gamle navn som har forsvunnet er lang, men mange av disse var sjeldne også da de fantes og har aldri vært mye brukt. De regnes derfor ikke med her. For å nevne noen: Geoline, Gunelia, Hartvigine, Hjerta, Jakopia, Maddel, Ottomine og Vilhelma blant jentenavnene. Og blant guttene finner vi navnene Sefanias, Tøllef, Vinsjans, Dorthin, Barthol, Elinas, Herløf og Hilovard.

Etter at denne saken ble publisert ble NRK gjort oppmerksom på at det finnes én mann som har Edevardt som første fornavn i Norge. Han er 22 år gammel, og skal ut fra opplysninger fra familien være den eneste som har dette gamle navnet.

Kulturstrøm

  • Gyllenhaal + Ferrantebok = film

    Den amerikanske skuespilleren Maggie Gyllenhaal skal skrive og regissere en adaptasjon av Elena Ferrantes roman «Den dunkle dottera» (Samlaget). Det melder bok365.no. Det blir hennes debut som regissør og manusforfatter. Rollen hennes i HBO-serien «The Deuce» har inspirert henne til å ta skrittet over i registolen, sier hun.

    2018 Sundance Film Festival - "The Kindergarten Teacher" Portrai
    Foto: Taylor Jewell / AP
  • Forfatter Jan Jakob Tønseth er død.

    Jan Jakob Tønseth døde natt til fredag, melder hans forlag Cappelen Damm. Tønseth var den aller første vinneren av P2-lytternes romanpris. Den fikk han for «Et vennskap». Han fikk også Det Norske Akademis pris, Cappelenprisen, Gyldendals legat og Doblougprisen.

    For novellesamlingen «Von Aschenbachs fristelse» ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

    I diktsamlingen «Muntre dødsdikt og andre dikt» (2015) skrev han sin sykdomshistorie.

    Jan Jakob Tønseth ble 71 år gammel.

    Jan Jakob Tønseth
    Foto: Aarønæs, Lars / Lars Aarønæs