Smøyestol? Fælom? Migertrøyng?

NRKs Dialektaksjonen ruller videre, parallelt med serien Dialektriket på NRK 1. Her har seerne hatt mulighet til å sende inn de norske dialektordene de har som favoritter. Ordene blir samlet, katalogisert og stemt over - og en favoritt skal kåres.

Smøyestol leder

Ved midnatt natt til onsdag er kåringen over, og så langt er det kommet inn over 9000 dialektord.

– NRK skal i hvert fall ta vare på dem og la fagmiljøet få adgang til materialet. Det er interessant dokumentasjon over hvilke ord folk er opptatt av i 2013, sier prosjektleder Kristin Helgeland Hauge til NRK.no.

Så langt ser det ut som det er uttrykket smøyestol som ligger an til å vinne blant de 9000 innsendte dialektordene. Det er betegnelsen på en beltehempe, og det er snart 2000 personer som har gitt sin stemme til dette ordet.

Men det er fortsatt tid for å slenge inn sine favoritter - og til å mobilisere kommunen, tettstedet, byen eller regionen: www.nrk.no/dialektaksjonen/.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

– Lokal kultur teller mest

Hauge sier de har laget serien med tanke på nettopp å treffe og engasjere publikum.

– Vi har laget serien slik at den skal gi rom for refleksjon . Det skal ikke være en streng dialektpolititserie, den skal treffe alle, også de som ikke tenker at de er opptatt av dialekt.

Så langt har altså Dialektaksjonen engasjert. Spørsmålet er hvorfor, og spørsmålet stilles til språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU.

– Det ligger mye i at dialekten er en del av folks identitet, og den delen vil man gjerne forsterke for seg selv og bringe til andre. Det er det fremste uttrykket for lokal og regional kultur. Ens egen lokale kultur teller mest i den store sammenhengen, og det er folk opptatt av, sier Jenstad til NRK.no.

– Nesten en liten kulturrevolusjon

«Dialektriket» har hatt om lag 600 000 seere i snitt, de har en populær hjemmeside, og programskaperne har også kommunisert med seerne gjennom en Facebook-gruppe med 7500 medlemmer.

Der har debatten til tider gått høyt rundt sj-, kj- og skj-lyder, rundt skarring og andre «dialektriske» særegenheter.

– Vi ser et voldsomt engasjement rundt hva som er riktig, og rundt hva som er god og dårlig dialekt. Det er ikke alltid like godt fundert, og det er ofte ryggmargsrefleksen som slår inn. Man oppdager at språket forandrer seg, og da blir interessen større fordi folk føler det er noe som holder på å gå tapt, sier han.

De siste årene har det skjedd mye i Norge, mener forskeren. Han snakker om noe tilnærmet en kulturrevolusjon der det tradisjonelle ordforrådet er blitt mindre.

– Skillet går mellom generasjonen 20-30 og generasjon 40-50. Det er der du har det virkelige bruddet, og det er temmelig radikalt. Nesten en liten kulturrevolusjon.

Hvilket er ditt favorittord? Del din mening på www.nrk.no/dialektaksjonen/ .