Hopp til innhold

Gløymt i 80 år – nå er bok om jødeforfølginga blitt bestseljar

Ein roman skriven i vekene etter krystallnatta, om jødane si flukt frå nazistane, er nå blitt bestseljar. Bokmeldarar går langt i å rose den gløymte skatten.

Ulrich Alexander Boschwitz, forfatter av boka «The Passenger».

Ulrich Alexander Boschwit var på veg til England i 1942 då skipet hans blei treft av ein torpedo frå ein tysk ubåt.

Foto: THE LEO BAECK INSTITUTE

I fleire tiår har boka vore gøymt bort i det tyske nasjonalbiblioteket sine arkiv i Frankfurt. Nå er den børsta støv av, 83 år etter at den blei gitt ut for første gong. Og 81 år etter at forfattaren blei drepen.

«Der Reisende» av Ulrich Alexander Boschwitz blei funnen igjen i 2018. I vår har den vore topp 10 på The Sunday Times si bestseljarliste over fiksjonsbøker, skriv BBC.

Boka er skriven i vekene etter krystallnatta, der tusenvis av jødiske butikkar, synagogar og eigedommar i Nazi-Tyskland og Austerrike blei utsett for hærverk og plyndring. Og titusenvis av jødar blei fanga og sendt i konsentrasjonsleirar.

Ødeleggelser etter krystallnatten

Fotgjengarar i Berlin observerer dei knuste vindauga i ein jødisk butikk etter krystallnatta 10. november 1938.

Foto: The Granger Collection

I boka følgjer vi den jødiske forretningsmannen Otto van Silbermann og hans kone si flukt gjennom Tyskland.

Fleire bokmeldarar har lovprist boka. Amerikanske Wall Street Journal kallar boka for eit vitalt historisk dokument og roser romanen for si skildring av krystallnatta.

Sunday Times skriv at det har kome fleire gode nyutgjevingar dei seinaste åra frå andre verdskrig. Men at denne truleg er blant dei beste.

Boka blei fort gløymt

Forfattaren Ulrich Alexander Boschwitz forlét sjølv Nazi-Tyskland og gav ut boka i USA i 1939 og i Storbritannia i 1940. Men utgjevinga fekk inga stor merksemd. Boschwitz var på veg til England i 1942 då skipet hans blei treft av ein torpedo frå ein tysk ubåt. Boschwitz døydde berre 26 år gammal.

Manuset blei gitt eksilarkivet til det tyske nasjonalbiblioteket på 1960-talet. Der blei den oppdaga etter fleire tiår:

Boschwitz si niese les eit intervju med den tyske forlagsredaktøren Peter Graf, som fortel om ein annan roman han har funnen. Niesa kontaktar den tyske redaktøren, som sjølv dreg til det tyske nasjonalbibliotekets arkiv. Der blir han rørt av det han les.

Graf bestemmer seg for å redigere teksten og gje den ut i Tyskland og internasjonalt. Det er det tyske forlaget Klett-Cotta som gjev ut boka på ny.

Peter Graf meiner boka stadig er relevant.

– Viss ein ser på flyktningproblematikken i dag, så ser ein at villigheita til å hjelpe menneske er avgrensa, seier Peter Graf ifølge BBC.

– Jo fleire flyktningar det er, jo mindre er hjelpsemda. Dette forferdelege og simple mønsteret held fram gjennom vår historie, seier han.

Peter Graf fortel at svært få land ville hjelpe jødane under krigen, og at vi i dag ser den same tilbakehaldne tendensen. Han meiner boka gjev lesaren innblikk i menneskelege verdiar, og viser korleis mangel på mot kan gjere terror mot enkeltgrupper mogleg.

Laber interesse frå norske forlag

Rettane til boka er førebels selt til 22 land. Deriblant til USA, Spania, Kina og Sverige. Men ikkje Norge. Den tyske rettigheitsagenten, Andrea Vogel har presentert boka for eit par norske forlag, men responsen let vente på seg, fortel Vogel til NRK.

– Eg veit ikkje kvifor Norge ikkje har vist interesse ennå. Men eg håper suksessen boka nå har i Storbritannia vil opne auga også hjå norske forlag, seier Vogel.

Ho trur det er fleire grunnar til at boka slår an nå.

– Det er ein sterk, klaustrofobisk historie para med ein litterær, men tilgjengeleg skrivestil og ein merkverdig nyheitsverdig historie.

Andrea Vogel meiner den internasjonale trenden med nyoppdagingar av bøker dei seinaste åra kan vere ein av grunnane til at folk er så begeistra for «Der Reisende».

– Det kan også vere den einaste romanen som blei skriven på slutten av 1939 i direkte respons på hendingane under krystallnatta i november 1938. Det er i det minste den einaste eg kjenner og har høyrt om, seier Vogel.

Skarpere samtidsanalyse skal du lete lenge etter! Skotske Ali Smith skriver både kritisk og rørende om engasjement og likegyldighet i vår tid. Georgiske Nino Haratischwili går hundre år tilbake og skildrer Georgia i "det røde århundet".

Skarpere samtidsanalyse skal du lete lenge etter! Skotske Ali Smith skriver både kritisk og rørende om engasjement og likegyldighet i vår tid. Georgiske Nino Haratischwili går hundre år tilbake og skildrer Georgia i "det røde århundet".

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober