Trygge stikker
I hodet på fyrstikka finnes det to stoffer som reagerer med hverandre og lager et stort poff av varme når de tar fyr. Da fatter det nemlig i treflisa bak hodet også, og man får en fin liten flamme som brenner lenge nok til at man får tent på saker og ting. Men for å sette i gang denne reaksjonen må det en gnist til, og det klarer ikke stikka å lage uten ripefeltet på fyrstikkeska!
I ripefeltet er det nemlig rød fosfor. Det er et stoff som tenner temmelig lett. Når man riper det ru fyrstikkhodet mot eska tar en bitteliten del av ripefeltet fyr, og dermed tenner fyrstikka også. PAFF!!!!! Det fine med slike stikker er at de er temmelig trygge å ha i sekken, samtidig som de funker flott når det gjelder.
Superskurker og hissige fyrstikker
I skikkelig gamle filmer hender det at skurkene er så barske at de tenner fyrstikker i skjeggstubbene. Man skulle kanskje tro at det er fordi de har rød fosfor i skjegget, men det stammer altså ikke. Sånne steinalderfyrstikker var nemlig laget slik at man kunne tenne dem på hva som helst, bare det var ruglete nok.
Hemmeligheten var å putte hvit fosfor i fyrstikkhodet. Hvit fosfor er nemlig et gærningstoff som fyrer av bare man tenker på varme, og friksjonsvarmen som ble til når man skrapet stikka mot en vegg eller noe var nok til å tenne på. Ulempen var selvfølgelig at fyrstikkene gjerne satte fyr på bukselomma også, hvis man ikke passet på. Men var de råskinn nok til å tenne stikka i skjegget, får man tro at de tålte en buksebrann i ny og ned også.