Frykter falske nyheter også i Norge

Falske nyhetssaker kan ha påvirket det svært jevne presidentvalget i USA. Norske politikere frykter utviklingen

Falske nyheter

At Paven skal ha gått god for Donald Trump er et eksempel på en falsk nyhet som har gått som varme hvetebrød i sosiale medier.

Foto: Faksimile

I etterkant av presidentvalget i USA har mange antydet at oppdiktede nyheter på sosiale medier kan ha vært med på å avgjøre utfallet.

Buzzfeed har tatt en gjennomgang av hvilke nyhetssaker – falske eller sanne – som fikk flest likes, delinger og kommentarer i USA før valget.

Helt på toppen: En usann «nyhet» om at Paven støtter Donald Trump, og som hadde over én million brukerinvolveringer tre måneder før valget. Hakk i hæl: En annen sak som feilaktig slår fast at Hillary Clinton har solgt våpen til IS.

Sannhet og løgn

Ifølge Vox var det på Facebook mer brukerinvolvering rundt de topp 20 falske nyhetene enn de topp 20 reelle nyhetene.

Les også disse to sakene fra NRK Beta:

Buzzfeed-redaktør Craig Silverman har bevist at de mest ekstreme politiske sidene frembringer artikler som er enten helt oppdiktede eller en blanding av sannhet og løgn. På disse Facebook-sidene var opptil 40 prosent av artiklene oppdiktede.

De fleste av disse sakene var pro-Trump, ble delt på Facebook, og stammet fra «nyhetskilder» som bare eksisterer på det sosiale nettstedet – og flere av dem har hundretusenvis av følgere.

Falske nyheter

Før valget i USA var det mer brukerinvolvering på Facebook knyttet til de topp 20 falske nyhetene enn til de topp 20 reelle nyhetene. Denne usanne saken var blant de aller mest delte.

Foto: Faksimile

Også til Norge?

Og det er ikke bare amerikanske forhold det lyves om. Den svenske nettsiden Viralgranskaren har som mål å avkle usanne nyheter, og har blant annet punktert en falsk nyhetssak om at muslimer angrep et juletre i Sverige.

Neste høst er det stortingsvalg i Norge. Spørsmålet er: Kan falske nyheter bre om seg og bli opinionsdannende på Facebook også her til lands?

Eivind Trædal, som sitter i Oslo bystyre for Miljøpartiet De Grønne, frykter at falske nyheter vil bre om seg i større grad i Norge. Men han understreker at dette allerede er et tema her til lands.

Trædal sier at det finnes fire-fem forum på Facebook som er dedikert til innhold som er anti-MDG. Han viser også til Facebook-satiresiden Libertinius, som blant annet har blitt arrestert av blogger Gunnar Tjomlid.

I tillegg finnes det eksempler på at saker fra satirenettsteder misforstås og spres globalt som en sannhet, som tullehistorien til norske 5080.no om Marit Bjørgen og doping.

– Facebook har et stort ansvar

Eivind Trædal

Eivind Trædal i MDG frykter at falske nyheter vil bre om seg i enda større grad i Norge.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– Det er mange problematiske sider ved dette. I rike og stabile land kan slike falske nyheter undergrave et opplyst offentlig ordskifte og påvirke valg. I fattigere og mer ustabile land, vet vi fra historien at media kan drive fram vold og konflikt, som radioens rolle i folkemordet i Rwanda. På stedet med eksisterende etniske og religiøse konflikter, kan feilinformasjon på sosiale medier bli livsfarlig, sier Eivind Trædal.

Han synes det er skremmende at Facebook har skapt en forretningsmodell og plattform der unge studenter fra Makedonia kan tjene penger på å skrive feilaktige nyhetsartikler om Hillary Clinton.

Saker som kan ha blitt lest og delt av langt flere amerikanske velgere enn de som fikk med seg New York Times' avsløringer om at Donald Trump skal ha jukset på skatten.

Han mener derfor at Facebook har et stort ansvar for å skjøtte sitt ansvar.

– Noe av problemet er at alle nyheter ser ganske like ut i facebookfeeden. De bør kanskje innføre en merkeordning eller andre mekanismer som gjør det lettere for brukerne å skille skikkelige og seriøse nyhetsformidlere og useriøse infokanaler og blogger.

Ap vil styrke kildekritikk i skolen

Kjersti Stenseng med mikrofon foran ansiktet. Blå bakgrunn

Arbeiderpartiets partisekretær Kjersti Stenseng er bekymret over utviklingen i informasjonssamfunnet.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Partisekretær Kjersti Stenseng i Arbeiderpartiet sier til NRK at hun er svært bekymret over utviklingen.

– Den frie pressen får mindre ressurser og bygges ned samtidig som at informasjonsstrømmen og tilgangen på «raske nyheter» er større enn noensinne. Det blir viktigere og viktigere med en sterk presse som kan bedrive grundig og kritisk journalistikk, sier hun.

Hun mener at «falske nyheter» kan få en grobunn som en konsekvens av at pressen bygges ned. At folk blir opplært i hvordan de skal takle informasjonsstrømmen blir derfor svært viktig, mener hun.

– Kritisk tenkning må styrkes i skolen. Folk må bli enda bedre rustet til å selv finne ut hva som er spinn, hva som kommer fra falske kilder, og hva som er usannheter, sier hun.

– En annen mediekultur

PR-sjef Rune Alstadsæter i Høyre sier at det er naivt å tro at ikke falske nyheter også kan spres om våre politiske partier.

– Samtidig er Norge et lite land med høy tiltro til pressen. Falske nyheter vil raskt bli fanget opp og forsøkt korrigert. Jeg tror det er mindre rom i Norge for slike nyheter enn det vi har sett i USA. Facebook har en rapporteringsfunksjon og publikum bør bruke den til å rapportere inn nyheter og innhold som åpenbart er falske, sier han.

Professor Gunn Enli ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO sier at norsk politikk har vært forskånet for den typen falske nyheter som man har sett i USA.

Gunn Enli

Professor Gunn Enli sier at ansvaret for å forskånes fra falsk informasjon i dag ligger hos konsumenten.

Foto: UiO

– Vi har en annen mediekultur med mindre polarisering. Den er mer basert på gjennomsiktighet og tillit, så jeg tror det tar kortere tid å få avslørt og avvist falske nyheter fra norsk politikk.

– Hva kan man gjøre for å forskånes fra sånt?

– Mye av ansvaret ligger i dag hos konsumenten. Alle må ha en egen mediekompetanse og bedrive kildekritikk. Dette kan føre til et klasseskille i samfunnet, og evnen til å avsløre falske nyheter bestemmes av hvor god mediekompetanse man har.

Benekter påvirkning

For to dager siden ble ordet «post-truth» kåret til årets ord av de internasjonale Oxford-ordbøkene. USAs avtroppende Barack Obama frykter at vi kan være i alvorlige problemer dersom vi ikke lengre klarer å skille mellom fakta og fiksjon.

Emily Bell, som leder et senter for digital jounalistikk ved Columbia Journalism School, skriver i et innlegg på NRK Beta at Facebook i dag verdens mektigste mediehus, samtidig som de prøver å fraskrive seg alt redaktøransvar.

– Clintons støttespillere spør seg hvordan en kandidat kunne lyve så mye og så skamløst, og likevel vinne det høyeste embetet i USA, skriver hun.

Men Facebook-sjef Mark Zuckerberg benekter at de har noe av ansvaret. Han mener det er en ganske vill påstand at de har vært med på å påvirke presidentvalget. Zuckerberg bruker som argument at brukerne får se et bredt spekter av informasjon.

Dette til tross for at Facebook-ansatte – ifølge The New York Times – skal være bekymret over alle de falske nyhetene.

Det australske satirenettstedet The Shovel klarte ikke å dy seg over Zuckerbergs uttalelser:

Laster Twitter-innhold

Kulturstrøm

  • Fullførte boken om 22. juli-talene

    – Å være med på dette, har vært den største gaven jeg kan gi Hans Kristian, sier Karen Marie Berg i Dagsrevyen på NRK TV. Ap-politikeren Hans Kristian Amundsen var med på å skrive talene som statsminister Jens Stoltenberg holdt i dagene etter terrorangrepene den 22. juli 2011. Talene har blitt beskrevet som noen av de viktigste i Norge. Men han døde før han rakk å fullføre boken om arbeidet sitt. Hans enke, Karen Marie Berg, har gjort boken «Vi er et lite land, men et stort folk. Slik samlet vi Norge 22. juli–22. august» ferdig for ham.

    Karen Marie Berg
    Foto: NRK
  • Hvem skjøt Biggie og Tupac?

    To markante rappere og tidligere kompiser ble skutt og drept med måneders mellomrom. 20 år senere er fremdeles ingen dømt for drapene, og mange spørsmål står ubesvart.

    Amerikansk dokumentar fra 2017. To markante rappere og tidligere kompiser ble skutt og drept med måneders mellomrom. 20 år senere er fremdeles ingen dømt for drapene, og mange spørsmål står ubesvart. (Who Shot Biggie & Tupac?)
  • Bokprosjektet som ble terapi

    Skistjernen Petter Northug har sammen med forfatter Jonas Forsang skrevet boken «Min historie». Der forteller han blant annet om tvangstanker, måneder med mareritt og tendenser til sosial angst. – Jeg kan veldig lite om det aller meste, men til gjengjeld kan jeg mye om å nå mål, reise seg etter nedturer og hvordan man best skal kjempe seg gjennom kamper det føles umulig å overvinne, sier han til NTB om hvorfor han ville lage boken. Prosessen føles i dag som å gå til psykolog, forklarer Northug. I boken avslører han også hvorfor han løy om fyllekjøringen i 2014.

    Petter Northug
    Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Flere kulturnyheter