Forfatteropprør mot gammel forfatterforening

Mange forfattere har blitt avvist av Den norske forfatterforeningen fordi foreningen mener de ikke skriver bra nok bøker.

Flere kjente forfattere mener at Den norske forfatterforeningen er en forening for eliten og at forfattere som burde få bli medlem blir avvist. Foreningen deler ut mange millioner kroner til forfattere i stipender, og de fleste kronene går ifølge Klassekampen til medlemmer av foreningen.

I dag har Den norske Forfatterforening om lag 650 medlemmer og utbetalte over 19 millioner kroner i stipender til forfattere i fjor. For å bli medlem i den 125 år gamle foreningen må du ha skrevet minst en skjønnlitterær bok for voksne som har litterær verdi. Det er et råd som avgjør om du er en god nok forfatter.

Det er med dette som bakgrunn at tidligere nyhetsanker i TV2, og forfatter, Jan Ove Ekeberg har samlet over 300 forfattere i sin nye forening Forfatterforbundet.

Han har sett seg lei på at den gamle foreningen ikke er åpen for alle forfattere.

De kjente krimforfatterne Hans Olav Lahlum, Tom Egeland, Trude Teige, Tom Kristensen og Hanne Kristin Rohde har meldt seg inn.

– En eliteforening

– Jeg ser på Den norske Forfatterforening som en eliteforening. Der har ikke jeg noe å gjøre. Det er ikke heldig. Jeg søker når de ligner en fagforening, sier Tom Kristensen.

Hans Olav Lahlum har også meldt seg inn i den nye foreningen.

– Det er kontroversielt at man i vår tid fortsatt fremstår som såpass elitistisk og opprettholder såpass strenge kriterier, og til dels også subjektive kriterier for hvem man slipper inn.

Han sier at det er mange kjente forfattere, til dels også forfattere som har fått veldig gode anmeldelser, som ikke kommer igjennom det nåløyet. Likevel har han nå søkt om medlemskap til den gamle foreningen for første gang, fordi han er tilhenger av fagforeninger.

Tom Egeland har akkurat gått av som styremedlem i Den norske Forfatterforening. Nå har han også meldt seg inn i den konkurrerende foreningen, Forfatterforbundet.

– Jeg er medlem i begge foreninger og begge fortjener støtte. De jobber begge for forfatternes kår og betingelser.

Unni Lindell er ikke medlem av noen av foreningene, men støtter Ekeberg initiativ til en ny forening.

– Jeg har kommet med innspill til hva de kan ta opp, og heier på dem. Først og fremst er det veldig fint at det har kommet en ny forening. Den gamle er veldig tungdreven og veldig lukket.

Jan Ove Ekeberg mener at det er en helt soleklar rettighet for alle forfattere å kunne organisere seg. Han synes kravene om litterær kvalitet er meningsløse.

– La oss si at det fantes en fasit på hva som er litterær kvalitet, hvilket det selvfølgelig ikke gjør, og at den fasiten var det Den norske Forfatterforening som hadde det eneste eksemplaret av. Likevel ville jeg være mot et slikt system fordi forfattere har behov for å organisere seg.

Kunstneriske krav

Leder for Den norske Forfatterforening, Heidi Marie Kriznik sier at Den norske Forfatterforening er både en fagforening og en kunstnerorganisasjon. Derfor blir det stilt krav til håndverksmessig og kunstneriske krav for opptak.

Hva som er gode bøker blir hele tiden diskutert i det litterære rådet som bestemmer hvem som skal få bli medlemmer, sier hun.

– Det er viktig å si at litterær verdi finnes, for det betyr jo noe hvilke egenskaper en bok har. Det som har verdi må ikke overlates til markedskreftene alene.

Hun kjenner seg ikke igjen i at de er en eliteforening.

– Det er deres oppfatning av oss, og det er synd.

Hun forstår behovet for å organisere seg.

– Jeg tenker at det kanskje lenge har vært et behov for en forening som Forfatterforbundet. Billedkunstnerne har hatt to foreninger i 25 år, sier Heidi Marie Kriznik.

Vil ha millioner fra staten

Forfatterforbundet ønsker å få en del av pengene som Den norske Forfatterforening får over statsbudsjettet. Det såkalte biblioteksvederlaget er en kompensasjon til forfatterne for gratis bokutlån ved bibliotekene. I fjor var dette om lag 13 millioner kroner.

I Norge går ikke disse pengene direkte til den enkelte forfatter. Det er en kulturpolitisk ordning hvor Den norske Forfatterforening fordeler pengene til forfattere gjennom stipender. Det er mulig for forfattere som ikke er medlemmer å søke. Ifølge Den norske Forfatterforening var det i fjor 24 % av søkerne som ikke var medlemmer. 4 % av dem som fikk stipend var ikke-medlemmer.

– De favoriserer sine egne medlemmer i veldig stor grad, og det er blodig urettferdig når vi vet at alle norske forfattere genererer inntekter som skal fordeles på oss alle, sier Ekeberg.

Kriznik sier at tildelingen blir gjort etter aktivitet og kvalitet. Det litterære rådet vurderer alle søkere opp mot alle tilgjengelige stipend uavhengig av medlemskap og finansiering.

– 60 % av dem som søker får ikke innvilget stipend, blant dem er også mange skuffede medlemmer. At færre ikke-medlemmer ikke får stipend skyldes andre forhold enn manglende medlemskap.

Den norske Forfatterforening er innforstått med at Forfatterforbundet ønsker å ha tilgang til noe av disse pengene, og er positiv til å samarbeide fremover.