Denne uken hadde vi liksom satt av til Per Petterson. Vi hadde fylt tanken på reportasjebilen, og var klare for å kjøre på hjemmebesøk til forfatteren på småbruket hans i Høland i Akershus. Denne gangen ville vi også hatt med oss fjernsynskameraer, for siden sist vi var på besøk har forfatteren solgt et par hundre tusen bøker i Norge og en halv million i utlandet av "Ut og stjæle hester", og han er oversatt til førti språk. Vi ville hatt et halvlest manus av den nye romanen "Jeg forbanner tidens elv" i vesken og vi ville ha en slags idé om en journalistisk vinkling eller fokus, som det også heter, i bakhodet.
Tok Nordstoga
Men slik ble det altså ikke. Petterson ville ikke bli med på noe som helst. Grosvold og Lørdagsrevyen kastet seg over Odd Nordstoga isteden. De mest desperate av oss journalister løp i hælene på Petterson på Bokfesten i Operaen og fikk hentet inn noen knappe setninger før forfatteren stakk. Jeg ser han for meg, kanskje nynnende til Britney Spears ”You want a piece of me”, i det han lurer seg gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen.
Når han omsider kommer tilbake, vil vi være forberedt som aldri før. Vi kommer til å ha lest den nye romanen både en og to ganger. Vi vil ha bladd oss bakover i de tidligere bøkene, der Petterson også bruker sin gjennomgangsfigur Arvid Jansen. Kanskje har vi også funnet noen svakheter i form og innhold som vi ønsker å konfrontere forfatteren med.
Ettertenksomme intervjuer
Vi kommer i korte trekk til å gjennomføre det jeg vil kalle det ettertenksomme forfatterintervjuet. I intervjuboken "Amerikanske tilstander" finne vi flere typisk ettertenksomme forfatterintervjuer med amerikanske samtidsforfattere.
Den norske forfatteren John Erik Riley besøker blant andre David Foster Wallace på hans småbruk midt på prærien. - Jeg stilte passe interessante spørsmål og fikk passe interessante svar, skriver Riley selvkritisk. Det kan så være, men i det ettertenksomme forfatterintervjuet kan slikt oppveies av at den som intervjuer selv fyller ut de lukene som oppstår i samtalens gang, og ikke minst fortelle oss noe om på hvilke premisser samtalen foregår.
Jeg blir sittende å bla litt i en praktutgave av "Ut og stjæle hester" med malerier av Håvard Vikhagen, som Bokklubben nye bøker gav ut i forrige uke. Det er lett å være etterpåklok, men nå, fem år etter utgivelse, kunne det kanskje vært interessant å snakke med Petterson om hans store gjennombruddsroman. Den ettertenksomme journalisten ville trolig ha vanskeligheter med å velge et tydelig fokus, for romanen er så til de grader sammensatt av flere tema som er vevd inn i hverandre.
Skutt i brystet
Romanen åpner med å vise oss den gamle mannen som flytter vekk fra folk, men som innser at han ikke kommer unna å være i et fellesskap med andre. Så er det bildet av femtenåringen som skal bli så ettertrykkelig sviktet av faren sin. Ut av dette vokser det også en samtale om menn i sin alminnelighet og hvordan vi snakker og ikke snakker, gjør det ikke det? Jo. Alt det ligger der.
For å ikke å snakke om historien om en guttunge som leker med et gevær og skyter tvillingbroren midt i hjertet. Dette er de dyptliggende årsakene til at "Out stealing horses" ble en sjelden internasjonal romansuksess. I tillegg til at oversettelsen var god, og at boken har sine røtter i en amerikansk fortellertradisjon. Det er så mye å ta tak i. Vi får ta dette i neste runde, Petterson, når du rir inn i landsbyen igjen.
