Hopp til innhold

Forestilling om ved trekker menn: – Håpet å nå de som opplever teateret som litt skummelt

Ved har fått menn til å lese bok, og nå har ved fått menn til å gå på teater. Aldri før har det Det Norske Teatret sett lignende tall som med forestillingen «Heil ved».

Skuespillere i forestillingen Heil ved.

Skuespillerne i forestillingen «Heil ved». Fra venstre: Frode Winther, Christian Ruud Kallum, Stein Torleif Bjella og Pål Christian Eggen.

Foto: Dag Jenssen / Det Norske Teateret

Skuespillerne i forestillingen «Heil ved». Fra venstre: Frode Winther, Christian Ruud Kallum, Stein Torleif Bjella og Pål Christian Eggen.

Foto: Dag Jenssen / Det Norske Teateret

I foajeen på Det Norske Teatret er det fullt av menn som venter på kveldens forestilling.

En av dem er Leif Solberg fra Hønefoss. På spørsmål om han pleier å gå på teater svarer Solberg et raskt «nei».

– Det er litt artig konsept, med ved. Vi er opptatt av ved vi skjønner du.

Men hønefossingen er ikke den eneste i publikum som er opptatt av ved. Mats Hatlebakk jobber som snekker. Heller ikke han pleier å gå på teater.

Mats Hatlebakk

Mats Hatlebakk tror ikke han hadde dratt på teater om ikke forestillingen hadde handlet om ved.

Foto: Johanna Hauge

Mats Hatlebakk tror ikke han hadde dratt på teater om ikke forestillingen hadde handlet om ved.

Foto: Johanna Hauge

– Det er om treverk, noe som jeg er veldig glad i da.

– Er det derfor du er her?

– Ja, ellers så vet jeg ikke om jeg hadde blitt med altså.

Vil få mennene til å føle seg hjemme

Det er nettopp menn som Leif Solberg og Mats Hatlebakk, teatersjef og regissør Erik Ulsby ønsket å treffe med forestillingen «Heil ved».

Erik Ulfsby og Stein Torleif Bjella på teaterscenen under prøver

– Vi håpet å nå mange av de mennene som aldri kommer hit. Og de som kanskje opplever teateret som et litt skummelt sted, eller fremmed sted.

Erik Ulfsby

teatersjef, Det Norske Teatret

Foto: Dag Jenssen / Det Norske Teatret

Basert på den kjente boka til Lars Mytting om vedfyringstradisjoner, er forestillingen et slags sakte-teater der et arbeidslag gjennomfører dagens prosjekt: å felle ei bjørk.

Heil ved på Det Norske Teateret

En gammel mann går sakte frem og tilbake over scenen.

Heil ved på Det Norske Teateret

I hele elleve minutter stabler han ved.

Heil ved

Sånn starter forestillingen «Heil ved».

Dag Jenssen / Det Norske Teateret

Før teatersjefen satte opp forestillingen, hadde han lenge spurt seg om hvorfor det var så få menn blant publikum.

– Ofte sitter vi med opp mot 70, 80 og 90 prosent kvinneandel. Det er kjempeflott, men tenk om vi fikk like mange menn interessert. Da ville jo teateret gå en lys fremtid i møte.

Han sitter ikke på helt sikker statistikk, men de har til alle tider sett at det er klart flest kvinnenavn på billettene – og i salen.

Publikum på Det Norske Teatret

I salen rett før forestilling er det flere menn.

Foto: Johanna Hauge

I salen rett før forestilling er det flere menn.

Foto: Johanna Hauge

Og det stemmer med tall fra Norsk publikumsutvikling. På en publikumsundersøkelse gjort i fjor, var 75 prosent av de som svarte kvinner.

Tommelfingerregelen er at kjønnsfordelingen i teateret er 70 – 30, basert på erfaringer de siste årene, opplyser Norsk publikumsutvikling.

Mytting og hel ved-boka

Lars Mytting har skrevet boka «Hel ved», som er spesielt populær blant menn. Boka har solgt over 600.000 eksemplarer.

Foto: Kagge Forlag / Javier Auris, NRK

Bjørka skal kubbes, kvistes og kløyves

Men det er ikke bare Lars Myttings bok som er spesielt populær blant mennene.

Bak scenen viser artist og visesanger Stein Torleif Bjella ydmykt frem sin røde Massey Ferguson 133.

Heil ved, traktor-tur

Artist Stein Torleif Bjella brukte tre dager på å kjøre sin Massey Ferguson 133 fra gården i Øvre Ål til hovedstaden.

Foto: Ole Herman Andersen/Det Norske Teatret

– Veldig evighetsmaskin. Har starta alltid. Den har aldri hatt det så bra som nå, den traktoren.

Skal vi tro mennene i foajeen, er også Bjella (og traktoren) noe som appellerer til dem.

– Han har maken traktor som Bjella, sier det kvinnelige følget til en kar på vei inn i teatersalen.

I forestillingen er traktoren en viktig rekvisitt. Det tok artisten hele tre dager å kjøre traktoren fra gården hans i Øvre Ål til Oslo sentrum.

Bjella viser vei inn på hovedscenen som er fylt med sagmugg, en rundstabel med ved og en 15 meter høy bjørk.

– Nå har vi fått opp treet ser du. Ja, dette var solid i dag.

Skuespillere "Heil ved"

På scenen står en 15 meter høy bjørk som skal bli til ved i løpet av forestillingen.

Foto: Johanna Hauge / NRK

Artisten står bak musikken i forestillingen. På scenen spiller han lederen for et arbeidslag som skal jobbe med vedhogst.

– Jeg bare ser utover salen jeg. Ser bare fine ansikt. Jeg ser mange menn, unge og gamle.

Ville ha menn i slitte arbeidsklær til teateret

I arbeidet med forestillingen har regissør Ulfsby snakket med skogsarbeidere og folk som aldri har satt sine bein i ett teater.

Et ønske var at mennene som heller stikker ut i skogen i slitte arbeidsklær, enn inn på teaterparketten i strøkne skjorter, skulle finne veien til teateret.

– Å få dem til å føle seg hjemme har vært en ambisjon. Det er mye som tyder på at vi har lykkes et stykke på vei med det, sier Ulfsby.

Hermann Ruud og bestefar

Hermann Ruud og bestefaren forteller at de ikke får noen applaus når de holder på med ved hjemme.

Foto: Johanna Hauge

Hermann Ruud og bestefaren forteller at de ikke får noen applaus når de holder på med ved hjemme.

Foto: Johanna Hauge

Et eksempel på det er Hermann Ruud på 17 år og bestefaren.

– Jeg synes det var bra i forhold til mye jeg har sett før, sier han.

17-åringen forteller at han ikke pleier å gå på teater utenfor skolen.

– Jeg driver jo med ved med familien, så det relaterte.

Les også Bjella & veden

Stein Torleif Bjella hjemme i Ål.

Mål om å holde på mennene

Erik Ulfsby mistenker at folka i foajeen ikke har vært på teateret ofte. Med forestillingen har Det Norske Teatret sett helt nye tall.

– På denne forestillingen er det cirka 50 prosent, og kanskje til og med litt i overkant 50 prosent menn, sier Ulfsby.

Bjella og skuespillere på prøver før Heil vedforestillinga.

Artist Stein Torleif Bjella står bak musikken i forestillingen.

Foto: Dag Jenssen

Artist Stein Torleif Bjella står bak musikken i forestillingen.

Foto: Dag Jenssen

Det høres ut som det ikke er så mye, men Ulfsby understreket at det er veldig spesielt.

– Jeg tror ikke vi har sett de tallene før. Det er ytterst unntaksvis at salene er delt på den måten som det er her.

– Hvordan skal dere klare å holde på mennene i fremtiden da?

– Jeg mener jo at menn kan bli like interessert i det øvrige repertoaret som kvinner er. Men for noen må man lete etter materiale som appellerer ekstra. Nå fant vi dette, og så finnes det helt sikkert andre muligheter også, avslutter han.

Skuespillere Heil ved

Teatersjef Erik Ulfsby tror forestillingen trekker menn fordi det er en grunnleggende appell i ved, bål, fyring og fysisk arbeid.

Foto: Johanna Hauge

Teatersjef Erik Ulfsby tror forestillingen trekker menn fordi det er en grunnleggende appell i ved, bål, fyring og fysisk arbeid.

Foto: Johanna Hauge

Kulturstrøm

  • Øystein Sundes liv blir bok

    Øystein Sundes liv blir nå bok.

    «Øystein Sunde – Sånn er han bare» er tittelen på biografien om den 77 år gamle artisten, låtskriveren og ordkunstneren, som bor på Skarnes i Sør-Odal.

    Biografien er skrevet av forfatter og journalist Asbjørn Bakke.

    I tillegg til mange og lange samtaler med Sunde selv har Bakke intervjuet 60 artistkolleger, venner, familiemedlemmer og bransjefolk.

    Det er Manuskript Forlag AS som skal utgi biografien, og forlegger Øyvind Hagen sier hovedpersonen måtte overtales:

    – Øystein Sunde mener selv at det ikke er så mye å skrive om. Jeg måtte grave dypt i argumenter og bruke mange år på å overtale ham, sier Hagen.

    Boka kommer ut 3. september.

    Øystein Sunde
    Foto: Mats Sparby / NRK
  • Salif Keita jobber med nytt album

    «Afrikas gylne stemme», Salif Keita fra Mali, sa i 2018 at albumet «Un Autre Blanc» var han siste album. Men da han besøkte Drammen og Union Scene sist fredag, hadde han ombestemt seg.

    Til Musikkreisen på NRK sier han at «Det skulle være det siste albumet, men det blir det ikke. Det kommer mer!»

    Salif Keita har de siste 50 årene vært en av Afrikas aller største artister. Det banebrytende albumet «Soro» fra 1987 blir av mange regnet som brekkstangen for afrikansk musikk i resten av verden.

    Artisten har også vært en utrettelig forkjemper for rettighetene til folk med albinisme – som han selv. Hans forrige album «Un Autre Blanc» (Et annet hvitt) – viser direkte til dette.

    Salif Keita og Musikkreisens Arne Berg
    Foto: Carolina Vallejo / Carolina Vallejo