Forestilling om ved trekker menn: – Håpet å nå de som opplever teateret som litt skummelt

I foajeen på Det Norske Teatret er det fullt av menn som venter på kveldens forestilling.

En av dem er Leif Solberg fra Hønefoss. På spørsmål om han pleier å gå på teater svarer Solberg et raskt «nei».

– Det er litt artig konsept, med ved. Vi er opptatt av ved vi skjønner du.

Men hønefossingen er ikke den eneste i publikum som er opptatt av ved. Mats Hatlebakk jobber som snekker. Heller ikke han pleier å gå på teater.

– Det er om treverk, noe som jeg er veldig glad i da.

– Er det derfor du er her?

– Ja, ellers så vet jeg ikke om jeg hadde blitt med altså.

Vil få mennene til å føle seg hjemme

Det er nettopp menn som Leif Solberg og Mats Hatlebakk, teatersjef og regissør Erik Ulsby ønsket å treffe med forestillingen «Heil ved».

Basert på den kjente boka til Lars Mytting om vedfyringstradisjoner, er forestillingen et slags sakte-teater der et arbeidslag gjennomfører dagens prosjekt: å felle ei bjørk.

Før teatersjefen satte opp forestillingen, hadde han lenge spurt seg om hvorfor det var så få menn blant publikum.

– Ofte sitter vi med opp mot 70, 80 og 90 prosent kvinneandel. Det er kjempeflott, men tenk om vi fikk like mange menn interessert. Da ville jo teateret gå en lys fremtid i møte.

Han sitter ikke på helt sikker statistikk, men de har til alle tider sett at det er klart flest kvinnenavn på billettene – og i salen.

Og det stemmer med tall fra Norsk publikumsutvikling. På en publikumsundersøkelse gjort i fjor, var 75 prosent av de som svarte kvinner.

Tommelfingerregelen er at kjønnsfordelingen i teateret er 70 – 30, basert på erfaringer de siste årene, opplyser Norsk publikumsutvikling.

Bjørka skal kubbes, kvistes og kløyves

Men det er ikke bare Lars Myttings bok som er spesielt populær blant mennene.

Bak scenen viser artist og visesanger Stein Torleif Bjella ydmykt frem sin røde Massey Ferguson 133.

– Veldig evighetsmaskin. Har starta alltid. Den har aldri hatt det så bra som nå, den traktoren.

Skal vi tro mennene i foajeen, er også Bjella (og traktoren) noe som appellerer til dem.

– Han har maken traktor som Bjella, sier det kvinnelige følget til en kar på vei inn i teatersalen.

I forestillingen er traktoren en viktig rekvisitt. Det tok artisten hele tre dager å kjøre traktoren fra gården hans i Øvre Ål til Oslo sentrum.

Bjella viser vei inn på hovedscenen som er fylt med sagmugg, en rundstabel med ved og en 15 meter høy bjørk.

– Nå har vi fått opp treet ser du. Ja, dette var solid i dag.

Artisten står bak musikken i forestillingen. På scenen spiller han lederen for et arbeidslag som skal jobbe med vedhogst.

– Jeg bare ser utover salen jeg. Ser bare fine ansikt. Jeg ser mange menn, unge og gamle.

Ville ha menn i slitte arbeidsklær til teateret

I arbeidet med forestillingen har regissør Ulfsby snakket med skogsarbeidere og folk som aldri har satt sine bein i ett teater.

Et ønske var at mennene som heller stikker ut i skogen i slitte arbeidsklær, enn inn på teaterparketten i strøkne skjorter, skulle finne veien til teateret.

– Å få dem til å føle seg hjemme har vært en ambisjon. Det er mye som tyder på at vi har lykkes et stykke på vei med det, sier Ulfsby.

Et eksempel på det er Hermann Ruud på 17 år og bestefaren.

– Jeg synes det var bra i forhold til mye jeg har sett før, sier han.

17-åringen forteller at han ikke pleier å gå på teater utenfor skolen.

– Jeg driver jo med ved med familien, så det relaterte.

Mål om å holde på mennene

Erik Ulfsby mistenker at folka i foajeen ikke har vært på teateret ofte. Med forestillingen har Det Norske Teatret sett helt nye tall.

– På denne forestillingen er det cirka 50 prosent, og kanskje til og med litt i overkant 50 prosent menn, sier Ulfsby.

Det høres ut som det ikke er så mye, men Ulfsby understreket at det er veldig spesielt.

– Jeg tror ikke vi har sett de tallene før. Det er ytterst unntaksvis at salene er delt på den måten som det er her.

– Hvordan skal dere klare å holde på mennene i fremtiden da?

– Jeg mener jo at menn kan bli like interessert i det øvrige repertoaret som kvinner er. Men for noen må man lete etter materiale som appellerer ekstra. Nå fant vi dette, og så finnes det helt sikkert andre muligheter også, avslutter han.