Bjella & veden

Hvorfor har Stein Torleif Bjella, Norges mest inderlige og maskuline visesanger, brukt tre dager av sitt liv på å kjøre traktoren sin fra Øvre-Ål til hovedstaden?

Han skal på teater.

Den superpopulære boka

Ottar er eldre og lungesyk, men da det blir dumpa et digert lass med bjørkeved på plenen tidlig om våren, samler han sine siste krefter, bærer og stabler alt. Ottar dør senere det året.

Men han holdt kona varm igjennom vinteren.

Kjenner du igjen dette?

Da har du sannsynligvis lest Lars Myttings bok «Hel ved». Ottar var naboen til Mytting og inspirasjonen til boka som ble forfatterens store gjennombrudd i 2011.

«Hel ved» er ei sakprosabok med masse nerdeinfo og tips og triks om ved, utstyr, skog og tradisjoner, ispedd møter med folk. Folk med nært og kunnskapsrikt forhold til vedarbeid.

Boka ble en megasuksess.

Den har solgt over 600.000 eksemplar i til sammen 20 land.

«Hel ved» var og er, kanskje ikke overraskende, spesielt populær blant menn.

Menn – teatrets hodepine

I starten av 2023 satt sjefen ved Det Norske Teatret Erik Ulfsby sammen med en gjeng dramaturger og pønska på en av teatrets store utfordringer: menn.

Du må ikke registrere kjønn når du kjøper en teaterbillett, så Det Norske Teatret sitter ikke på skuddsikker statistikk, men de har til alle tider sett at det er klart flest kvinnenavn på billettene – og flest kvinner i salen.

Altså, det finnes menn i publikum, jo da, men billetten i lomma står det ofte et kvinnenavn på.

Kvinnen i nabosetet.

Så, hvordan kan teateret få flere menn til å kjøpe billetten selv – ønske seg en plass i publikum, av egen, fri mannevilje? Ikke bare dilte etter kvinnsen?

Ulfsby kom til å tenke på boksuksessen til Lars Mytting: «Hel Ved – alt om hogging, stabling og tørking – og vedfyringens sjel».

Meget populær blant menn.
Et teaterstykke om ved, kanskje?

Ulfsbys neste tanke var: «Hvem kan bære dette prosjektet fra scenen, på en troverdig måte?»

QUIZ: Hvilken norsk artist har mest skjegg, flest træler i henda og vedstabler langs husveggene? Hvem har egen gård, hugger ved og er glad i praktisk arbeid, generelt – og har evnen til å formidle?

SVAR: Visesanger Stein Torleif Bjella.

Øvre-Ål

– Jeg er en lettinspirert fyr, forklarer Stein Torleif Bjella.

Vi er hjemme på den lille gården han og familien har i Øvre-Ål. 714 meter over havet. 2 timer og 52 minutters kjøretur fra Det Norske Teatret.

Bjella forteller om første gang han fikk servert «Hel ved»-planen. Eller «Heil Ved», som teaterstykket heter (nynorsk).

Forfatter Mytting hadde gitt tommel opp, regissør Ulfsby var en flink fyr Bjella kjente fra før og hadde stor tillit til, og visesangerens tidligere erfaring med teater var positiv.

Stykket «Kan nokon gripe inn» fra 2017, basert på Bjellas tekster og melodier, ble en hit hos både publikum og anmeldere. Og Bjella likte seg godt i teaterets verden. («Masse fine folk!»)

What’s not to like?

«Heil ved» skulle bli et annerledes teaterstykke med skogsarbeid på scenen, fikk Bjella fortalt.

Det er jo ei sakprosabok, dette, så det var ikke bare å vippe den opp på scenen.

Planen for akkurat hvordan det kom til å være, var langt fra klar, men Stein Torleif Bjella skulle skape den musikalske pakka. Bidra til stemninga i stykket, om du vil.

Musikerhodet begynte å spinne med en gang.

Ottar, som stablet ferdig ved til vinteren han selv ikke overlevde, inspirerte og var gjenkjennbar. Bjella har og har hatt flere menn som Ottar i egen slekt, menn som viser omsorg med handling, mer enn ord. Og slekta er svær.

– Jeg har 42 søskenbarn fra Øvre-Hallingdal. Alle i min slekt, så vidt jeg vet, er bare herfra.

«Sørg for varme, sørg for mat. Det er viktig hele året, det er viktigere enn prat.»

– Refrenget til «Flokken» kom raskt til meg, sier Stein Torleif.

«Flokken» er en av fire nyskrevne sanger til teaterstykket. I tillegg har han laget mye instrumentalmusikk. «Arbeidsmusikk», kaller han det.

Handling?

Så hva finner de på, når vi menn skal komme i teatret?

Fem dager før premieren 12. november er det prøver på hovedscenen.

Bjella og bandet (skuespillerne) øver på låtene. «Det der er veldig fint», «nå var vi bedre enn Tramteatret, dere!», «det gjør ikke noe om det glipper litt der» og «om jeg ikke husker teksten, får dere bare vente litt på meg, da».

Stein Torleif Bjellas bandlederstil er vennlig. Lars Mytting lusker rundt mellom benkeradene. Erik Ulfsby prøver å holde orden på helheten.

Skuespillerne har fått instrumenter, verneutstyr og motorsag – og null replikker.

Null replikker?

– Du må nesten forklare, regissør Ulfsby, hva er dette?

– Det er litt vanskelig å beskrive.

«Heil ved» er ikke som noe annet teaterstykke. Det ligner mer på Bergensbanen minutt for minutt (sakte-TV), synes Ulfsby. Sakteteater. Ingen konflikter, ingen dramatikk. Ingen replikker, men en del mumling.

Det blir felling, kvisting, kubbing, en lang musikalsk og taktfast kløyvescene, en stablescene og bål, innleste faktabaserte anekdoter fra forfatter Lars Mytting og gamle skogsarbeidere.

Alt bundet sammen av musikken til Bjella – innrammet av fortellingen om Ottar.

– Kunne dere laga dette uten Bjella?

– Kanskje, men det ville blitt noe helt annet. Dette stykket er femti-femti Stein Torleif Bjella og «Hel ved»-boka, sier regissør Erik Ulfsby.

Han peker på traktoren, jernhesten, brakka og vogna som står på scenegulvet.

– Alt dette er jo Stein Torleif sitt. Det er hans univers.

– Hva håper du publikum får ut av dette?

– Jeg håper folk finner en god ro, kontemplasjon, at de kan kjenne på at det er godt å se på et stykke forståelig arbeid.

– Er du redd for at dette herrefrieriet skal skremme vekk kvinnene?

– Ikke i det hele tatt. Kvinner er kulturlivets bunnplanke. Jeg er mye mer redd for fraværet av menn, for segregeringa i kulturlivet.

Får Erik Ulfsby det som han ønsker, blir «Heil ved» en brekkstang inn i teatersalen for et nytt publikum. Premieren 12. november faller tilfeldigvis på farsdagen.

Slik hogger visesangeren veden sin

Tilbake til Øvre-Ål. Mange er opptatt av ved. Og folk har sine egne oppheng, sin egen «vedreligion». Du skal felle om vinteren, kløyve innen utgangen av april. Mest mulig vind og sol på stabelen.

Må du velge mellom sol og vind, velg vind, sier Lars Mytting i «Heil ved»-teaterstykket.

Noen sverger til Jonsered-motorsag, andre til Stihl eller Husqvarna.

Stein Torleif Bjella er litt «all over the place», viser det seg. Ikke superjålete.

Familien har en vedstripe (et skogsområde) litt lenger opp i dalen, der de tynner og henter ut ved.

– Bryr du deg om tresort?

– Nei, alt brenner. Jeg tar det som står der.

For noen år tilbake var han med å spleise på en vedmaskin. Da tok han ut 30 kubikk med ved. Solgte litt, sørga for familien.

– Men jeg liker i grunnen best å holde på med motorsag. Målepinne er ikke dumt, da, så man får kubbene noenlunde like i lengde.

– Hvorfor er det viktig?

– For at de skal passe i ovnen, men også for stablingas skyld. Det er lettere å stable solid om vedkubbene er like lange.

Vi tusler rundt på tunet og kikker på flere vedstabler og et par ovner han har stående.

– Jeg har fått litt lyst til å bruke mer øks igjen, sier Bjella.

I forarbeidet til forestillinga var Stein Torleif og teatergjengen på besøk hos Lars Mytting. Der ble Bjella introdusert for en av forfatterens øksefavoritter: en Wetterlings skogsøks.

– En snerten sak som jeg også måtte ha, sier Bjella og studerer siste skrik på gården.

– Bryr du deg om årstid når du feller?

– Jeg bryr meg ikke om årstid og skaffer ved når det passer. Jeg legger meg gjerne to år foran, og da er det ikke så farlig med «optimal» felletid, med tanke på tørking og sånt.

– Bruker du fuktmåler for å følge med på tørkinga av veden?

– Nei, jeg slår kubbene mot hverandre for å høre om de er tørre.

– Sliper du kjedene selv, eller kjøper du nye? Eller leverer du inn til sliping, kanskje?

– Jeg sliper selv, ja, med håndfil. Jeg liker å slite dem helt ut, bruke dem opp.

– Er ikke det litt vrient, blir ikke sagkjedet fort skakt slipt?

– Jo da, men det betyr ikke så mye for mitt bruk.

Hva med sag? Sverger Stein Torleif Bjella til en bestemt motorsag?

– Jeg har en Jonsered og en Husquvarna, og så har jeg en liten Stihl batterisag, en veldig fin liten tass for kvisting og småarbeid.

En travel type / quiz

I og med at dette er en sak om et uvanlig teaterstykke, passer det forhåpentligvis OK med en litt uvanlig avslutning.

Stein Torleif Bjella er travel om dagen. Oppi teaterforberedelsene har han gitt ut plata «Nysetmåne» og nå turnerer han med nye sanger og stjernespekka band.

Alt han trenger, er pakka inn i hestehengeren som står på tunet.

– Den funker bra, sier Bjella og ser tilfreds ut.

«Nysetmåne» er den sjette plata siden solodebuten «Heidersmenn» kom i 2009.

De første 10 minuttene av vår samtale gikk med på å snakke om noe Stein Torleif synes var spesielt stas, som skjedde fire dager tidligere da han og bandet holdt konsert i Kristiansund.

Jeg har laga en quiz om dette, som jeg håper du vil ta: