Hopp til innhold

Forbød holocaust-bok – havnet på bestselgerlisten

Boka «Maus» kom ut i 1986. Nå forbys tegneserien i deler av Tennessee blant annet på grunn av åtte banneord og nakne kvinner.

Art Spiegelman

BESTSELGER: Art Spiegelman havnet på bestselgerlistene etter at boken hans forbys på skoler i Tennessee.

Foto: BERTRAND LANGLOIS / AFP

«Maus» har havnet i toppen av bestselgerlistene hos blant annet «Amazon» og «Barnes & Noble», etter at skolestyret i McMinn county i Tennessee i USA valgte å forby den Pulitzerpris-vinnende boken.

Grunnen var «støtende språk», som inkluderer åtte banneord, og skisser av nakne kvinner, som styret mente var upassende for barn.

Maus

FORBYS: Boka om Holocaust forbys på skoler i den amerikanske delstaten Tennessee.

Foto: Art Spiegelman

– Det er grovt språk i denne boka, sa skoledirektør Lee Parkinson, ifølge The Guardian.

Forfatteren: – Forvirret

«Maus» er en grafisk roman som beskriver forfatteren Art Spiegelmans fars opplevelser i en konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. Den handler også om morens selvmord og hvordan krigens sår forplanter seg til de generasjonene som kommer etter. Boka fremstiller jøder som mus og nazistene som katter.

Boka vant Pulitzerprisen i 1992, og i 1993 vant den norske Sproingprisen for beste utenlandske tegneserie. Boka er regnet som en av verdens viktigste tegneseriefortellinger.

Forfatteren selv er overrasket over skolestyrets valg.

– Jeg måper, altså hva?, sa han til CNBC.

Forfatteren la til at han tror styret er mindre motivert av språket, og mer av hva boken handler om.

– Jeg har møtt så mange unge mennesker som har lært ting fra mine bøker. Jeg skjønner at Tennessee helt klart er sinnssyke, det er noe veldig galt som foregår her, la han til.

Samlet inn 790.000

Flere har reagert på skolestyrets avgjørelse. Blant annet Richard Davis, som eier tegneseriebutikken av «Nirvana comics» i Knoxville, Tennessee. Han tilbyr seg å låne vekk boken til elevene.

Han har og satt opp en innsamlingsaksjon for å kjøpe flere bøker. Til nå har han samlet inn nesten 800.000 norske kroner.

– Vi mener alle må lese den, sa eieren.

Forfatteren Neil Gaiman, har og reagert, og mener man ikke kan erstatte «Maus» med noe annet.

Neil Gaiman

REAGERER: Forfatteren Neil Gaiman mener man ikke kan erstatte «Maus» med noe annet.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Den amerikanske Senatoren Tim Kaine kaller boken en klassiker, og mener så mange som mulig bør lese den.

– Og ja, den vil gjøre mange lesere ukomfortable, som bra kunst ofte vil, skrev han på Twitter.

Forsvarer avgjørelsen

Den 27. januar, på den internasjonale holocaustdagen, forsvarte skolestyret sin avgjørelse om å forby boken.

– Vi reduserer ikke verdien av «Maus» som et meningsfullt og viktig verk, og bestrider ikke viktigheten av å lære elevene om holocaust, skrev styret i en uttalelse på Twitter.

Videre skriver de at de heller ønsker å finne andre verk som oppfyller de samme pedagogiske verdiene på en mer passende måte for skoleelevene.

Kulturstrøm

  • TV 2-leiinga beklagar oppførselen til Fredrik Græsvik

    Privatpersonen Eirik Furuseth fekk meldingar frå TV 2-journalist Fredrik Græsvik etter at Furuseth hadde skrive ein Facebook-melding om TV 2 si handtering av skyteepisoden i Oslo.

    Furuseth opplevde meldingane frå Græsvik som truande. TV 2 beklagar oppførselen frå journalisten.

    – Vi beklagar at førespurnaden blei sendt frå journalisten overhovudet. Det var ikkje dekning for slike påstandar, og det er dermed brot på våre eigne rutinar, skriv utanrikssjef i TV 2, Aslaug Henriksen i ein e-post til Nettavisen, som først skreiv om saka.

  • Oslo Pride ventar med arrangement til etter sommarferien

    I går vart trugselnivået i Noreg sett ned frå høgste nivå, nivå fem, til nest høgste nivå, nivå fire. Politiet i Oslo har sagt at dei vil vurdere kvart enkelt offentleg arrangement no.

    Oslo Pride presiserer likevel at dei ikkje vil arrangere noko i Oslo akkurat no. Dei skal diskutere vegen vidare med det skeive miljøet etter sommarferien.

    Likevel meiner leiar i Oslo Pride, Inger Kristin Haugsevje, at det er viktig at resten av landet gjennomfører planlagde arrangement.

    – No er det viktigare enn nokosinne å delta på pride i bygda og i byen du bur, seier ho.

    Ho oppmodar alle til å slå ring om sine skeive, og at dei støttar opp om lokale markeringar.