Hopp til innhold

Flyktningen Leo Ajkic konfronterer ytre høyre

Den innvandringskritiske «Identitærbevegelsen» har som mål å spre seg blant unge i Europa. Leo Ajkic møtte en av lederne i Østerrike, og spurte om han ville tatt imot ham da han var bosnisk flyktning.

I tredje episode av «Flukt» møter Leo Ajkic en representant for identitetsbevegelsen i Østerrike.

PÅ BAR: Leo Ajkic møter Identitærbevegelsens Alexander Markovics i Østerrike.

I tredje episode av NRK-serien Flukt møter Ajkic innvandringsmotstandere i flere europeiske land.

– Folk var mindre redde for å si meningene sine enn folk er i Norge, selv om de var drøye og politisk ukorrekte, sier Ajkic til nrk.no.

Ikke alle uttalelsene er fanget på kamera, men han fikk innblikk i et miljø som var skremmende og inkluderende på samme tid.

– De er jo greie folk, selv om de sier provoserende ting.

– Ville sendt deg hjem igjen

Alexander Markovics er en av lederne i Identitærbevegelsen i Østerrike, og han er bekymret for at den europeiske identiteten skal forsvinne. Han vil stenge grensene og gjøre Østerrike til et land der bare østerrikere bor.

Når Ajkic møter ham på en bar, spør han om han ville stanset ham på grensen da han flyktet fra krigen i Bosnia som barn.

– Jeg ville gitt deg beskyttelse så lenge krigen varte, og så ville jeg sørget for at du kunne reise hjem og bygge opp igjen landet ditt, svarer Markovics.

Men hva hvis jeg ville bli, spør Ajkic, og får til svar at det kommer an på den enkelte saken og personen.

– Det viser jo tegn til håp. Han sier at hvis han blir kjent med meg, så kan det gå, sier Ajkic i dag, og legger til – i lys av dagens flyktningsituasjon:

– Men du kan jo ikke bli kjent med alle som kommer for å vurdere om de skal få bli.

Flukt

FLUKT: Leo Ajkic har laget en serie om flyktninger i Europa. I tredje episode møter han innvandringskritikere, og deltar på demonstrasjoner, blant annet i Østerrike.

Foto: Pandora Film A/S / NRK

– Framstår som unge og hippe

Identitærbevegelsen har som mål å spre seg i Europa. Den er størst i Østerrike, Tyskland og Frankrike, men har også forsøkt å etablere seg i Skandinavia.

Bevegelsen appellerer særlig til unge mennesker, og har av andre blitt beskrevet som «en hip form for nyfascisme» eller «hippe og høyreekstreme».

De har ikke utført voldelige aksjoner, men snakker om en kommende krig.

– Det er vanskelig å si hvor reelt det er at de faktisk appellerer til unge, men det er det imaget de vil vise utad, sier Lars Erik Berntzen. Han jobber med en doktorgrad om anti-islamiske bevegelser i Europa.

– De framstiller seg som en ny generasjon europeere som må stå sammen og ta tilbake arven og landet sitt.

Spektakulære stunt

Berntzen forteller at de skiller seg fra andre antiislamistiske grupper ved at de er veldig opptatt av etnisitet. De aksjonerer også med ulike stunt.

Ajkic sier det er viktig å snakke med dem støtter Identitærbevegelsen, og andre ytre-høyre-grupper.

– Selv om vi sensurerer dem, betyr ikke det at de ikke fins. Det er viktig å snakke med folk om det de frykter, selv om vi er uenige, sier han.

27/1: I en tidligere versjon av denne saken uttaler Bertzen at Identitærbevegelsen har kastet griseblod på moskeer. Vi har ikke fått dokumentert hendelsen og har derfor tatt vekk sitatet.

Kulturstrøm

  • Den nasjonale Ibsenprisen tildelt Monica Isakstuen

    Årets Ibsenpris tildeles Monica Isakstuen for stykket «Dette er ikke oss». Stykket hadde urpremiere på Den Nationale Scene 26. januar 2022.

    I sin begrunnelse skriver juryen: «Teksten maner fram en uvanlig familiedynamikk med overraskende dramaturgiske vendinger, som likevel oppleves gjenkjennelige og relevante.»

    Ibsenprisen går årlig ut til en dramatisk tekst som har hatt urpremiere eller norgespremiere ved et profesjonelt norsk teater i løpet av foregående kalenderår.

    Selve prisen er på 150.000 kroner og en statuett av Nina Sundbye. Prisen ble første gang delt ut i 1986.