NRK Meny
Normal

Flere journalister opplever trusler og sjikane

Stadig flere journalister og redaktører opplever at de utsettes for trakassering og trusler i jobben. Norsk Journalistlag sier at de er bekymret over utviklingen.

John Christian Elden og pressefolk

TRUES: Hver fjerde journalist eller redaktør i Norge har opplevd trusler i jobben de siste årene. – Dette er en trussel mot den frie og uavhengige journalistikken, mener Norsk Journalistlag. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Norske pressefolk opplever en stadig tøffere hverdag. Foreløpige tall i en fersk undersøkelse i presse-Norge viser at 44 prosent av de spurte journalistene og redaktørene har blitt utsatt for sjikane, hets, krenkelser eller trakassering i jobben de siste fem årene. Samtidig sier 25 prosent sier at de har blitt utsatt for trusler.

På begge punkter er dette er en økning på fem prosentpoeng fra sist undersøkelse fra 2012. To prosent oppgir at de har blitt utsatt for vold i denne femårsperioden.

Undersøkelsen, som er gjennomført nå i høst, er laget av Arbeidsforskningsinstituttet i samarbeid med Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR).

Økende omfang

Rådgiver Trond Idås i NJ liker ikke resultatene han ser i undersøkelsen.

– Vi er bekymret over det nivået vi ser. Dette er en trussel mot den frie og uavhengige journalistikken og har til hensikt å skremme journalister fra å lage saker om temaer man ikke ønsker at det skal være oppmerksomhet rundt. I tillegg er dette en belastning for dem som opplever dette, sier han.

Ubaydullah Hussain

DOMFELT: Islamisten Ubaydullah Hussain ble i februar dømt i Oslo tingrett for trusler mot to journalister.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

I et brev til Riksadvokaten skriver NJ og NR at journalister som har dekket internasjonale konflikter har vært særlig utsatt i året som har gått. Det samme gjelder pressemedarbeidere som har hatt fokus på de ekstremistiske miljøene i Norge. Også forbrukerjournalistikken er blitt møtt med brutale ordelag.

Idås sier at omfanget stadig øker, og at særlig sosiale medier og kommentarfelt gjør at journalister er mer tilgjengelige for respons til alle døgnets tider fra publikum som reagerer på innholdet.

– Det kan dreie seg om et veldig stort antall meldinger. Vi så fra dekningen av Gaza-krigen i sommer hvordan noen av journalistene fikk et stort antall meldinger fra publikum, og at dette var til dels organisert, sier Idås.

Han mener det er viktig at redaksjonene tar dette på alvor og konfronterer dem som kommer med trusler og sjikane, og viser til at mange da trekker seg tilbake

Hvor går grensa for hva som er akseptabelt?

– Når man truer med vold og dette blir til en stor belastning for dem som utsettes for dette. Journalister må tåle at det stilles spørsmål ved innhold som publiseres. Problemet oppstår når dette blir til massiv personkritikk som går på journalisten som menneske, og som også kan ramme vedkommendes slekt og familie.

Massivt med alle plattformene

Sidsel Wold

KJEFT: NRKs Sidsel Wold sier at det er demotiverende og forstyrrende når man opplever mye kjeft og sjikane for jobben man gjør.

Foto: NRK

NRKs utenriksreporter Sidsel Wold forteller at hun daglig får tilbakemeldinger på jobben hun gjør. Men under Gaza-krigen i sommer opplevde hun et voldsomt trykk fra publikum, særlig på sosiale medier.

– Jeg har ikke fått mye trusler, men mye sjikane og kjeft. En ting er at vi trenger konstruktiv kritikk, men denne sjikanen og hetsen er ikke det. Den er forstyrrende og irriterende, og den kommer på stadig flere plattformer, både Twitter, Facebook, e-post og SMS. Det blir massivt, sier hun.

Wold sier at noen skriver at hun er søppel, at hun er jødehater og at hun hører til i rennesteinen.

– Men jeg er veldig klar på at jeg ikke er et offer, bare et mål, sier hun.

Hvordan oppleves dette?

– Man blir ikke akkurat oppmuntret. Det er demotiverende og forstyrrende. Man prøver å skremme journalister til taushet, sier Wold.

Hun oppfordrer journalister som opplever sjikane til å blokkere de mest plagsomme.

– Ikke gå inn i noen debatter som ikke fører noensteds hen. Ikke oppsøk plageåndene, men ring dem og spør hva det egentlig er de vil, sier hun.

Anmelder ikke

Aina Landsverk Hagen

ALVORLIG: Seniorforsker Aina Landsverk Hagen mener at det er et demokratisk problem at journalister trues og hetses.

Foto: Privat

Seniorforsker Aina Landsverk Hagen ved Arbeidsforskningsinstituttet sier at journalister og redaktører er mer utsatt for trusler og sjikane enn hva som er gjennomsnittet for befolkningen.

– Dette er alvorlig for dem som utsettes for det. Mange trenger ekstra vern fra arbeidsgivere og politiet, og det ser ikke ut til at alle opplever at de får det, sier hun.

Dette belegger hun blant annet med at bare 10 prosent av dem som sier at de har blitt utsatt for vold de siste fem årene, har valgt å anmelde det. Flertallet av dem som velger å ikke anmelde sjikane, trusler eller vold begrunner dette med at episoden var «for ubetydelig». Over halvparten av dem som har anmeldt, har opplevd at politiet har henlagt saken.

Landsverk Hagen mener at det er et demokratisk problem at journalister trues og hetses.

– Journalister vi har snakket med sier at de vet at de er i en maktposisjon, og de forventer at de må tåle en del. Men det er ikke alt som skal måtte tåles, sier hun.

1156 NJ- og 153 NR-medlemmer har svart på undersøkelsen, totalt 1314 personer.