Hopp til innhold

Finn oldemor på mobilen

Slektsgransking er en av landets mest populære hobbyer. Nå lanserer Riksarkivet en gratis app som gjør det mulig å finne opplysninger om dine slektninger fra mobilen.

Iphone-app slektsforskning

Slik ser digitalarkivets slektsforskningsapp ut.

Foto: Skjermdum / Digitalarkivet

Nettstedet mobilen.no ba i fjor om innspill fra leserne om deres drømme-apper. Ett av de fem premierte forslagene var et søkeverktøy for norske slektsforskere.

Med appen «Digitalarkivet» er dette nå mulig. Den er tilgjengelig for nedlasting gjennom AppStore, Google Play og Windows Marketplace. Løsningen gjør det mulig for alle som har en smarttelefon eller nettbrett å søke etter slektninger født før 1910.

– Nettstedet Digitalarkivet.no har vist seg å være en veldig populær tjeneste, med et snitt på over 10.000 unike brukere hver dag og nesten 1 million sidevisninger per dag. Vi ønsket derfor å gjøre denne tjenesten tilgjengelig for publikum via nye kanaler, sier Ole Gausdal, avdelingsdirektør i Riksarkivet.

Konsulentselskapet Mesan har utviklet appen på oppdrag fra Digitalarkivet, og det er det er tre studenter fra Norges Informasjonteknologiske Høgskole som har gjort mesteparten av jobben.

– Ved å kombinere ny teknologi og historiske data har vi klart å løfte en populær tjeneste ut på nye mobile plattformer, og håper med det å nå gamle og nye brukere på det mediet de bruker der og da. Vi er også svært fornøyd med at appen støttes av de tre største operativsystemene for mobile enheter, sier Gausdal.

5 millioner treff

Laila Christiansen

Laila Christiansen er en ivrig slektsforsker, og setter pris på den nye appen.

Foto: Privat

Med appen kan man søke etter personer ved hjelp av et enkelt eller avansert navnesøk. Fra trefflisten kan man trykke seg videre for å se detaljert informasjon om personene.

Digitalarkivets databaser inneholder over fem millioner personforekomster hentet fra folketellinger og kirkebøker, og det vil i løpet av sommeren legges til ytterligere fem millioner.

En som allerede har teste appen og som trykker den til sitt bryst er Laila Christiansen.

– Som ivrig slektsforsker gjennom mange år, er jeg svært fornøyd med appen, sier hun til NRK.no

Christiansen har tidligere innehatt flere verv Oslo og Akershus lokallag av slektsforskerforeningen DIS Norge.

– På hurtigsøket fant jeg bestefar «Anders Karlsen, Hvaler» med én gang i folketellingen for 1910, i et design som likner på digitalarkivet på nett. Er man usikker på skrivemåten fungerer det fint med Anders Karls*, og også det avanserte søket er enkelt å bruke, sier hun.

Den nye appen vil også forenkle arbeidet med slektsforskningen fordi hun ikke lenger er avhengig av å være i nærheten av en pc.

– Det er ikke få jeg treffer som spør meg om slektssøk, og nå kan jeg bare dra opp telefonen og forhåpentligvis vise dem resultatet sporenstreks.

NRK-serie økte interessen

Med NRK-serien «Hvem tror du at du er» steg trafikken til Digitalarkivets ulike tilbud sterkt. Da serien gikk vinteren 2011 hadde siden rekordmange treff, og mandag 14. februar ble det registrert utrolige 2,5 millioner søk.

Det kommer snart en ny sesong av programserien, og da forventer Riksarkivet en ny oppblomstring i interessen for slektsforskning.

Nettsakene «Hekta på slekta» og guiden «Kom igang med slektsforskning» var også store suksesser, og var to av de mest leste sakene på NRK.no i hele 2011.

Kulturstrøm

  • Pressefotografenes Klubb presiserer KI-regler

    Pressefotografenes Klubb har besluttet å presisere og endre i regelverket for Årets bilde 2024.

    «Alle bilder levert til konkurransen skal være fotografert av et kamera og KI-genererte bilder ekskluderes fra konkurransen. Dette gjelder også bruk av generativt fyll eller kunstig genererte elementer. Dette gjelder i samtlige kategorier,» skriver fotojournalisten.no.

    Noen smarte verktøy vil være mulig å bruke:

    «Noen KI-drevne forbedringsverktøy vil være mulig å benytte innenfor konkurransereglene, så lenge disse verktøyene ikke fører til vesentlige endringer av innholdet, slik som med «Denoise», som benytter KI til å skarpe og forbedre bildekvalitet. Når det gjelder generell bilderedigering, er regelverket som før (§9 i regelverket).»

    «Bilder må aldri forandres unntatt med aksepterte teknikker som beskjæring, lysstyrke, kontrast, moderat fargejustering, oppletting og nedtoning. Juryen kan be om å få tilsendt ubehandlede originalfiler for å vurdere om bildebehandlingen er innenfor gjeldende.»

    «Eksempel på verktøy som umiddelbart bryter konkurransereglene er alle KI-drevne forstørrelsesverktøy som Adobe Super Resolution og Topaz Photo AI,» skriver fotojournalisten.no.

  • Schibsted-konsernet vil splitta selskapet i to

    Schibsted-konsernet vil skilja ut mediehusa i ei eiga eining og selja dei til Stiftinga Tinius.

    Det opplyser konsernet i ei børsmelding måndag morgon.

    Dersom avtalen går gjennom, vil VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og dei andre mediehusa i konsernet bli tekne av børs.

    Avtalen verdset nyheitsavdelinga til 6,2 milliardar kroner. Det inkluderer Schibsteds eigardelar i nyheitsbyråa NTB og TT, og dessutan Polaris Media, skriv E24.

  • Fosse mottok nobelprisen i litteratur

    Jon Fosse mottok søndag nobelprisen på scenen av kong Carl Gustaf av Sverige.

    Fosse fikk årets nobelpris i litteratur for sin «nyskapende dramatikk og prosa, som gir en stemme til det usigbare», heter det i Svenska Akademiens begrunnelse.

    – Jon Fosse er ingen vanskelig forfatter, men en som bruker enkle ord til å ordlegge universell tematikk, sa professor Anders Olsson i Svenska Akademien under seremonien i Stockholm.

    – Jon Fosse er den første nobelprisvinneren i litteratur som har skrevet på nynorsk. I likhet med sin store norske forgjenger Tarjei Vesaas kombinerer han sterke lokale bånd med en tro på samtidslitteraturens muligheter. Han viker unna det vi kan betrakte som en definitiv formulering, noe som gjør det nesten umulig å sitere ham, sa han videre.

    Jon Fosse får nobelprisen i Litteratur
    Foto: Claudio Bresciani/TT / NTB