Hopp til innhold

Slektsforskernes Wikipedia

Bildet av den ensomme slektsforskeren dypt nede i arkivet kan man bare glemme. Ikke bare fordi svært mange av opplysningene har sett dagens lys på internett, men også fordi samarbeid om slekta er blitt mye lettere de siste årene.

Familiebilde 1899

110 år etter dette bildet ble tatt, kan det være greit å være flere om å lete etter etterkommere.

Foto: Judy Breck / http://www.flickr.com/photos/goldenswamp/988411219/ / Flickr.com

Bjørn Brox (52) har 2000 samarbeidspartnere på nettstedet Geni.com, og han sammenlikner det med slektsforskernes Wikipedia og Facebook.

– Det er nok ikke helt vanlig å ha flere tusen kontakter her inne, men ettersom jeg er én av 60 såkalte kuratorer på nettstedet, har jeg uvanlig mange jeg samarbeider med, forklarer Brox.

51 millioner navn i «Verdenstreet»

Han har vært med så godt som hele veien fra nettstedet ble startet i 2007. I dag viser statistikken nærmere 6 millioner brukere over hele verden. Av disse er 85 000 norske (Desember 2010).

Mest stolt er han av ”Verdenstreet” – forsøket på å koble sammen så mange slektstrær som mulig.

– Nå har treet om lag 51 millioner navn, så mange har funnet felles slektninger og forfedre på denne måten.

Og det er hele nettstedets idé: her er man ikke alene med sitt tre, for så fort programmet oppdager at det legges inn et navn som finnes allerede, får man tilbud om å sjekke om dette er samme person som er lagt inn før.

– Er man gratis-medlem kan man selv søke i navn. Hvis man betaler for medlemsskapet, foretas det automatiske søk, og ikke minst kan de som er en del av kjempetreet få sett hvordan de er i slekt med hverandre utover nærmeste familie, forklarer Bjørn Brox.

Ett av prosjektene flere samarbeider om nå, er dikterpresten Petter Dass og hans slekt.

Mener personvernet er godt ivaretatt

Bjørn P. Brox profil på Geni.com

Slik ser Bjørn Brox' profil på Geni.com ut.

Foto: Bjørn P. Brox

– Mange er blitt veldig oppmerksomme på personvern de siste årene, og her sitter noen og taster inn navn og opplysninger rett ut på internett, er ikke det litt skummelt?

– Utgangspunktet for Geni.com er at alle nålevende personer har beskyttede profiler. For barn under 13 år er det enda strengere. Men hvis noen ønsker å ha en offentlig profil, kan man selvsagt velge å vise alt som legges inn.

En annen ting som bekymrer enkelte, er at opplysningene som legges inn bare finnes på internett. De spør seg hva som skjer hvis internett faller sammen, eller Geni.com opphører å eksistere.

Bill Gates

Bill Gates har åpen profil på Geni.

Foto: MIKE CLARKE / AFP

– I utgangspunktet anbefaler vi at man ikke gjør grunnforskningen her, men det går an å ta kopi av dataene, såkalt GEDCOM-filer, som kan overføres fra Geni til egen PC, sier Brox.

Anbefales ikke av DIS-Norge

DIS-Norge er landets største forening for slektsforskere, med nær 9.000 medlemmer. Foreningen ønsker å stimulere til slektsforskning i Norge, ved bruk av nettopp databehandlig og internett – men anbefaler ikke nødvendigvis Geni.com

– Det blir litt som Wikipedia. Man bidrar hver for seg, men etter hvert som dine data lenkes opp til det andre registrerer, mister man kontrollen, synes styremedlem Tormod Engebu.

Han forteller at han selv for en stund siden la inn data – og plutselig hadde han flere hundre tusen forfedre registrert.

– Dette er jo veldig spennende, men man aner ikke om informasjonen stemmer, for det er både seriøse forskere og hvemsomhelst som bruker Geni, sier Engebu.

Vanskelig å slette når informasjonen er felles

– Man må derfor ta informasjonen med en klype salt. Og så må man være flink til å endre på feil data skulle man komme over det – eller rapportere til den som har administrasjonsretten til det aktuelle treet.

Han innrømmer å ha brukt Geni selv, når han har stått fast i slektsforskningen. Og han har fått verdifulle hint om hvordan å komme seg videre.

– Men man må være varsom med hva man legger ut selv. Når man først har lagt ut informasjon er den tilgjengelig for alle medlemmene – og den er ikke nødvendigvis så enkel å få slettet igjen.

– Man må nemlig slette én og én person, og hvis personene da inngår i andres trær, får man ikke lov. Og hvis man vil slette en felles forfar, sletter man jo også lenken mellom andre trær og bryter hele ideen: Det store treet, som derfor voktes litt.

Anbefaler at man orienterer seg

– I tillegg har du jo problemet med at noen legger inn usannheter og tøysedata – fullstendig fiktive personer.

Engebu forteller at kuratorer passer på trærne til kjente personer, så ikke historielinjene skal bli forvridde med for eksempel en ekstra «prins», eller fullstendig feil informasjon om en kongelig som faktisk har eksistert.

– Dette blir nøye kontrollert av historikere og andre som sitter på riktig informasjon, og det bedrer situasjonen betraktelig, men man mister fortsatt litt for mye kontroll, så jeg er derfor litt skeptisk til å bruke dette systemet, sier Tormod Engebu.

Han anbefaler dem som gjerne vil sjekke ut nettbasert registrering å ta en titt på Myheritage.no. Systemene er nokså like, men her har man ikke felles tre. En har tilgang på andres trær, men de smelter altså ikke sammen.

DIS-Norge anbefaler primært PC-baserte slektsprogram.

Se også:

Kulturstrøm

  • Sjette førsteplass på albumlisten for Ariana Grande

    Ariana Grande sikrer seg sin sjette førsteplass på den amerikanske albumlisten med sitt sjuende studioalbum.

    – En uke med evig solskinn, skrev Ariana Grande i helgen på Instagram – og siktet til suksessen som hennes sjette album, kalt nettopp «Eternal Sunshine», har.

    Utgivelsen solgte det som tilsvarer 227.000 albumenheter i sin første uke, noe som er årets beste hittil, ifølge Billboard. Blant annet ble låtene strømmet 195 millioner ganger. Den nye platen, som også topper VG-lista her hjemme, er laget i samarbeid med svenskene Max Martin og Ilya Salmanzadeh.

    Grande har tidligere toppet albumlisten med «Positions» (2020), «Thank U, Next» (2019), «Sweetener» (2018), «My Everything» (2014) og «Yours Truly» (2013). 2016-platen «Dangerous Woman» kom «bare» til en andreplass.

    Ariana Grande
    Foto: AFP
  • Fem land vil ha «Cammo»

    NRK har inngått opsjonsavtale med Tyskland, Frankrike, Spania, Belgia og Nederland om nyinnspillinger av dramakomedien «Cammo».

    Over 700.000 så første sesong av «Cammo». Serien handler om influenseren Cammo, som går konkurs og må ta på seg jobben som støttekontakt for Kamilla med Downs syndrom.

    – Dette er helt surrealistisk! At humoren og historien i «Cammo» kan treffe både spanjoler og tyskere er skikkelig gøy. Jeg gleder meg til å se hvordan de forskjellige landene tolker manus, og er så takknemlig og glad for at historien om Cammo og Kamilla potensielt skal bli fortalt til så mange millioner mennesker, sier Caroline Glomnes, serieskaper og hovedrolleinnhaver.

    Katelyn Garbin og Caroline Glomnes i rollene som Kamilla og Cammo.
    Foto: NRK

Flere kulturnyheter