NRK Meny
Normal

Ferden som forandret verden

Den 12. april 1961 svevde Jurij Gagarin som det første mennesket én runde i bane rundt jorden. Dette var en triumf for Sovjetunionen.

Jurij Gagarin ble det første menneske i verdensrommet.

Jurij Gagarin i romdrakt kort tid før oppskytningen. Foto: NTB arkiv/Scanpix.

Den 27-årige løytnantens ferd på en time og 48 minutter i verdensrommet gjorde ham til nasjonalhelt og verdenskjendis. En ny æra i romfarten hadde begynt.

Programmet "Jurij Gagarin og den første ferd i rommet "er ved Yngvar Ustvedt og ble sendt i 1999.

Den store dagen

Dagen før ferden var kommet på rakettbasen Bajkonur øst for Aralsjøen. Etter morgengymnastikk, en bedre frokost og legesjekk hjalp kameratene Gagarin å få på romdrakten. Han var godt forberedt til sitt livs største oppgave. En ventende buss kjørte ham til startstedet der Vostok 1 sto klar for avgang.

- Jeg tror jeg har følelsen av en stor lykke. Lykken ved å være den første i verdensrommet, den første i denne del av kampen mot naturen. Jeg føler også det store ansvaret som er pålagt meg. Ikke ansvaret for noe enkelt menneske, men for hele menneskeheten. Jeg skal jo utføre det som menneskeheten har drømt om i lange tider, nemlig å komme ut i kosmos, var noe av det han sa før han tok heisen opp til romkabinen.

Ferden

Overgangen fra jordens lyse overflate til verdensrommets dype mørke var et vakkert fargespill. Med en fart på 28 000 kilometer i timen fløy romskipet i bane rundt jorden. Tyngdekraften sluttet å eksistere, og Gagarin ble løftet opp av lenestolen. Han svevde i luften sammen med vanndråper og alle løse gjenstander i kabinen.

Han var ikke sulten, men spiste og drakk etter de innstruksene han hadde fått. Han kontrolloerte de nødvendige instrumenter, gjorde notater i journalen og fortalte til kontrollen hva han kunne se under seg. Klokken 10.15 fikk han beskjed om å sette bremseapparatene i funksjon, og en halv time etterpå sto han på en åker ved byen Smelovka i Sibir.

På fast grunn

Da han trådte på fast grunn, skremte synet av ham i romdrakt en eldre kvinne og en liten pike. Etter en stund kom lastebiler med soldater og offiserer som omfavnet ham.

- De kalte meg for "major". Da forsto jeg at forsvarsministeren hadde forfremmet meg til major og latt meg hoppe over kapteinsgraden. Dette hadde jeg ikke ventet.

Den nybakte majoren ble kjørt til nærmeste stab for å kunne melde til Moskva om den vellykkede romferden.

Oppdrag utført

Da Gagarin en dag etterpå landet på flyplassen i Moskva, sto hele det sovjetiske maktapparatet på tribunen for å motta den nye romhelten. Den røde løperen var lagt ut. Fra alle kanter var det rettet fotoapparater og fjernsynskameraer mot ham.

Tusener av mennesker fulgte nøye med da han begynte å gå, men til sin forskrekkelse merket romfareren at lissen på den en skoen hadde løsnet , og han var redd for å snuble og bli til latter for hele verden. Men etter noen skritt til, så han noen kjære ansikter på tribunen. Han kjente igjen sin mor, far, sine to brødre og kona Valja og kom seg frem til statsminister Khrustsjov. Der meldte han seg.

- Jeg har den glede å melde at oppdraget som var gitt meg, er utført...

Gagarin kjente duften av blomstene, men hørte ikke sin egen stemme. Han var så oppskaket og beveget at han såvidt klarte å holde tårene tilbake da kona kommenterte at deres drømmer nå var gått i oppfyllelse.

Video JurijGagarin-120710r-AR

12. april 1961 kunne tv-seere i hele Europa følge menneskets første romferd. For første gang sendes det direkte fjernsyn via Moskva til Vest-Europa. Hele Europa kan følge Juri Gagarin når han blir hyllet etter sin historiske ferd.

Hyllest

En hel kortesje åpne biler kjørte fra flyplassen til Moskva. Gagarin satt i den første sammen med statsminister Khrustsjov. Hele veien sto det tettpakkede rekker av mennesker. Den Røde plass var fylt til trengsel av jublende folk som vinket med tørklær og blomsterbuketter. I tre timer strømmet menneskemassene forbi Lenin-mausoleet for å hylle verdens første romfarer og nasjonens nye helt. Sovjetunionen var i ekstase.

Etter hyllesten i Moskva fortsatte Gagarin sitt triumftog i utlandet. I mars 1964 besøkte han Norge.

Jurij Gagarin på Fornebu i 1964.

Jurij Gagarin ble møtt av store menneskemengder da han kom på besøk til Norge sammen med sin kosmonautkollega Valerij Bykovskij i 1964. Foto: Scanpix.

Stjernekrigen

Sovjetunionens triumf var et nederlag for det teknologibevisste USA og
var dråpen som fikk de amerikanske myndihetene til å fremskynde oppstarten på sitt romprogram. På en pressekonferanse 12. april uttalte president Kennedy at "ingen er trettere enn jeg av å betrakte USA som nummer to i rommet". Kappløpet om verdensrommet var i gang. USA satset stort på Apollo-programmet for å ta igjen forspranget til Sovjetunionen.

Les: Den lengste reisen

Programmet "Jurij Gagarin og den første ferd i rommet" går på NRK Gull mandag 11. april og i reprise søndag 17. april.