Han overrasket de fleste da han på kort tid som ny programdirektør for radioen i 1963, fremsto som en ryddig administrator og inspirerende sjef.
Radiosjefen
NRK var i en brytningsperiode da Elster forlot journaliststillingen i A-pressen til fordel for NRK. Fjernsynet gjorde sitt inntog og radioen var i fare for å komme i bakgrunnen, men ”Dampradioen” ble et begrep da Elster satset store ressurser på utvikling av radioprogram og modernisering av journalistikken.
Et arbeidsjern
Elster var et arbeidsjern som sto grytidlig opp og så sant vær- og føreforholdene tillot det, ruslet han av gårde klokken seks fra hjemmet sitt og var på jobben halvannen time før resten av personalet hadde fått søvnen ut av øynene. Tiden på morgenkvisten brukte han til å ta seg av ting som hadde hopet seg opp før møtevirksomheten tok opp resten av arbeidsdagen.
Kringkastingssjef
I 1972 ble Elster utnevnt til NRKs øverste leder. Han brukte Kringkastingen til å gjøre seerne og lytterne oppmerksomme på hva som er vesentlige menneskelige verdier, og hva som truer dem i våre dager.
Selv beskrev han oppgaven som kringkastingssjef som å se på fjernsyn med radioen på fanget.
Blant ansatte på Marienlyst var det en utbredt oppfatning at Elster hørte på og så på alt som ble sendt og visste alt som foregikk.
En god sjef
Denne mannen med lusekofte og hentesveis hadde evnen til å treffe de nødvendige beslutninger og nøt stor respekt hos NRK-ansatte. Han var på hils med alle og ble betraktet som en god og lojal sjef som aldri falt sine medarbeidere i ryggen.
Han var alltid opptatt av å verne om ytringsfriheten uansett eget verdisyn. Som kringkastingssjef var han med på å opprettholde den i et monopol og skapte balanse mellom forskjellige oppfatninger. Han var skeptisk til kringkastingsmonopolet i et fremtidsperspektiv, men hevdet den praktiske nødvendighet av det i et lite land som Norge.
En tilgjengelig kringkastingssjef
Elster ønsket å ha direktekontakt med lytterne og seerne og hadde også satt sin ære i at han ikke ville ha noe hemmelig telefonnummer og fikk merke ulempene. En natt ringte telefon hjemme hos ham klokken fire. En trøtt kringkastingssjef tok telefonen.
- Hvor mye salt skal jeg ha i brødet som Ingrid Espelid laget her en kveld? Jeg holder på å bake hennes brød akkurat nå og trenger å vite det med en gang, spurte en geskjeftig damestemme i andre enden.
Elster tenkte lynraskt. Han ville ikke si noe galt, og ville ikke ha damen på tråden flere ganger i løpet av natten.
- Jeg kan dessverre ikke hjelpe Dem, for på dette punktet er Ingrid Espelid og jeg sterkt uenige, svarte Elster, og damen måtte finne svaret et annet sted.
Forfatteren
Men selv om Elster var knyttet til NRK i en årrekke, hadde han hatt et liv før og utenom kringkastingen både som journalist og forfatter.
Hans forfatterskap er like mangeartet som mannen selv. Best kjent er han for sine krimbøker som ”Muren” (1936), ”Historien om Gottlob (1941) og ”Hvem gir?” (1949).
Ved siden av sin skjønnlitterære produksjon har han også skrevet mange fagbøker; vesentlig om utenrikspolitikk, blant annet ”Tsjekkoslovakia” (1938), ”Frihet og demokrati” (1947) og ”Øst og vest” (1948).
Journalisten
Etter sine universitetsstudier startet Elster sin karriere som journalist og utenriksmedarbeider i Arbeiderbladet.
Under krigen var han redaktør i motstandsbladet ”Håndlag” i Sverige med Willy Brandt og Helge og Eli Krog som sine nærmeste medarbeidere.
I etterkrigstiden var han redaktør i Arbeiderpartiets tidsskrift ”Kontakt” som tok opp utenrikspolitiske spørsmål, og før han startet sin NRK-karriere, ble han av flere regnet som Arbeiderpartiets sjefsideolog.
Pensjonisten
Som pensjonist fortsatte Torolf Elster å leve et mangfoldig og aktivt liv. Foto: Scanpix.
Elster-epoken i NRK var over i 1981. Etter bare fem år som pensjonist hadde den tidligere kringkastingssjefen utgitt fire forskjellige typer bøker – satire over memoarlitteraturen, politisk thriller og en journalistisk reise blant verdens flyktninger.
Elster mottok både Rivertonprisen (1982) og Fritt ord-prisen (1986). Sin siste bok «Rikets Hospital» skrev han 88 år gammel. Torolf Elster døde i 2006.