Regi: Erik Poppe
Manus: Harald Rosenløw Eeg
Genre: Drama
Skuespillere: Trond Espen Seim, Jan Gunnar Røise, Aksel Hennie, Evy K. Røsten, Petronella Barker, Morten Faldaas, Stig Henrik Hoff, Benjamin Røsler, Ferdinand Falsen-Hiis, Judith Darko, Robert Skjærstad, Silje Torp Færavaag
Av Helen De Bellis/Eline Lindhjem
Dette er Erik Poppe`s første spillefilm siden ”Schpaa” i 1998,i en planlagt trilogi om Oslo. Med Hawaii forteller han både en realistisk historie og samtidig antyder han en drømmeaktig uvirkelighet. En film som utfolder seg på flere plan. Handlingen utspilles i løpet av ett glohett sommerdøgn på Grunerløkka i Oslo..
Stykke mosaikk
Historien utfolder seg som et stykke mosaikk og forteller flere historier som veves inn i hverandre og samles ubesværet på slutten. Vi møter en kvinne som gjør et mislykket selvmordsforsøk, et par med et nyfødt barn som har hjertefeil. En kjæreste fra fortiden. Og 2 brødre. Trygve som er på rømmen fra fengselet og Leon, institusjons-pasienten som fordriver angsten ved å løpe i gatene. Leon tror broren bor på Hawaii.
I de nattestille gatene skjer det en trafikkulykke, eller kanskje den ennå ikke har skjedd. Var det en drøm? Et varsel? Pleieren på en en psykiatrisk institusjon er sanndrømt.
Lekkert og sanselig
Det er en risikabel teknikk å fortelle en historie i kryssklipp mellom et vrimmel av menneskeskjebner. Men Poppe og co, lykkes med glans, klippingen gir nerve og tempo til handlingen. Filmen er lekkert og sanselig fotografert, og attpå til godt spilt.
Trond Espen Seim leverer et gåtefult portrett av pleieren som vil det gode. Merk dere navnet Jan Gunnar Røise som den sprintende Leon, her har norsk film fått et nytt talent. Hawaii er en velformulert historie om kjærlighet, lengsler, drømmer og tilfeldighetenes spill.