Hopp til innhold

Fem bøker om vold, reggae og cannabis

Selveste Man Booker-prisen i år gikk til jamaikanske Marlon James for «A Brief History of Seven Killings». Her får du lesetips om flere bøker fra Jamaica, et voldssamfunn vi ikke kan forestille oss.

Lene Wikander på Jamaica

FLYTTET TIL JAMAICA FOR Å SKRIVE: Lene Wikander skrev historien om rastafarien Raphael mens hun bodde på Jamaica. Her er hun og kompisen Crab på rumbar utenfor Port Antonio i Jamaica.

Foto: Privat

Den jamaikanske forfatteren Marlon James ble refusert 78 ganger før han fikk sin første bok publisert. Nå har hans tredje roman «A Brief History of Seven Killings» blitt kåret til årets beste engelskspråklige bok. James er er den første jamaikanske forfatteren som vinner den prestisjetunge The Man Booker Prize 2015 .

BRITAIN-JAMAICA-LITERATURE-MAN-BOOKER-PRIZE-AWARD

Marlon James under årets the Man Booker Prize, tirsdag 13. oktober 2015

Foto: NEIL HALL / Afp

Romanen «A Brief History of Seven Killings» som tar utgangspunkt i den sanne historien om attentatforsøket på Bob Marley i 1976, føyer seg inn i en jamaikansk litteraturtradisjon preget av politikk, organisert kriminalitet, gjengopprør, narkotikahandel - og reggae.

– Et voldssamfunn vi ikke kan forestille oss

Sosialantropolog Odd Are Berkaak har drevet feltarbeid i Jamaica, og kan fortelle at romanen tegner et bilde av et voldssamfunn vi ikke kan forestille oss her hjemme i Norge.

– Jamaica er et deprimerende stabilt voldssamfunn, det skjer flengevis av mord der hver eneste dag. Slik var det på 1960- og 70-tallet, og det er det samme i dag.

Odd Are Berkaak
Odd Are Berkaak

Odd Are Berkaak har gjort feltarbeid i blant annet Jamaica, St. Vincent og Zambia.

Foto: UIO

Han trekker frem at den jamaikansk litteraturen alltid vil ta utgangspunkt i sin post-koloniale kulturarv.

– Identitet er ekstremt viktig, både i litteraturen, musikken og politikken. De er afrikanere først og fremst, ikke mislykkede europeere. Av den grunn vil litteraturen alltid være politisk, forteller Berkaak.

Forfatter og journalist Lene Wikander flyttet til Jamaica i 2006 for å skrive boka «Salt», om rastafarien Raphael. I møte med den jamaikanske kulturen ble hun spesielt trukket mot øyas rike fortellertradisjon og sans for humor

– Den unike, lårklaskende jamaikanske lyte-humoren har stor plass i romanen min. Man kan rett og slett ikke fortelle historier fra Jamaica uten betydelig bruk av humor, den går som en nerve gjennom hele kulturen, sier Wikander.

De to Jamaica-kjennerne har plukket ut fem leseverdige romaner fra Jamaica:

«A Brief History of Seven Killings» av Marlon James

A BRIEF HISTORY OF SEVEN KILLINGS

«A Brief History of Seven Killings»

Foto: Riverhead Books

«A Brief History of Seven Killings» er satt til det turbulente Kingston på 1960- og 70-tallet, der forfatteren selv er født og oppvokst. Med den virkeligelige historien om attentatforsøket på Bob Marley som bakteppe, skjærer romanen rett inn i kjernen på problemer i jamaikansk kulturliv og politikk. De syv drapene, og fler dertil, springer ut i fra det Berkaak kaller «en livsfarlig cocktail av rasisme, bigotteri, organisert kriminalitet og fattigdom».

The New York Times skrev i forbindelse med prisutdelingen at romanen var som en Tarantino-remake av reggaefilmen« The Harder they Come», med et soundtrack akkompanert av musikken til Bob Marley og den litterære stemmen til William Faulkner.

But in another city, another valley, another ghetto, another slum, another favela, another township, another intifada, another war, another birth, somebody is singing Redemption Song, as if the Singer wrote it for no other reason but for this sufferah to sing, shout, whisper, weep, bawl, and scream right here, right now.«»

fra «A Brief History of Seven Killings»

Bak romanens brutale virkelighet ligger det likevel en rik og muntlig fortellertradisjon. Boka er, i følge Berkaak, svært representativ for den jamaikanske kulturen fordi den viser et stort spenn av øyas dialekter og generelt krasse språk.

– I Kingston på Jamaica er det vill begeistring for at James vant prisen. Jamaicanere elsker å prate og ljuge! Det er mye dop i omløp, omtrent 70% av befolkningen bruker cannabis, og de sitter og lager konspirasjonsteorier om det meste, hele tiden. James tar dette inn i litteraturen. Derfor er dette deres historie, ikke bare Bob Marleys.

«Banjo» av Claude McKay

Claude McKay Banjo

«Banjo»

Foto: hope mckat hope mckay virtue and harper & row, publishers

Odd Are Berkaak trekker frem Claude McKay som en pionér innenfor jamaikansk litteratur, og fremhever spesielt romanene «Home to Harlem» og «Banjo».

Lincoln Agrippa Daily, eller Banjo, drømmer om å starte sitt eget lille band. Forbi drømmene om et bedre liv tigger Banjo og hans hans vennegjeng på gaten om dagen, og lusker ved Marseilles bistroer om natten. De jakter på musikk, damer, alkohol og adrenalin, og de snakker - snakker om hjemmet i Senegal, om Vest-India og Sør-Amerika; om Garvey's Back-to-Afrika bevegelse og om svart identitet.

– Den klassiske jamaikanske forfatteren Claude McKay kan sies å ha satt igang den jamaikanske litterære tradisjonen. Han er invotert i Academy of American Poets og var en bærende kraft under den såkalte Harlem Reneissance på 1920-tallet. Han har og har hatt en enorm betydning for den litterære arven i landet og for den postkoloniale litteraturen over hodet, sier Berkaak.

«The Mystic Masseur» av V.S. Naipaul

The Mystic Masseur

«The Mystic Masseur»

Den første karibiske vinneren av Man Booker-prisen og Nobelprisen i litteratur, V.S. Naipaul, er en av Berkaaks favoritter. Han trekker frem romanen «The Mystic Masseur» som handler om den fattige trinidaderen Ganesh Ramsumairs reise fra fattigdom og inn i en semi-mystisk tilværele som helbredende massør.

– «The Mystic Masseur» er en lun og morsom fortelling om hvordan tidligere slaver kan skape sitt eget liv fra ingenting. Det er det hele vest-indisk kulturliv handler om. Boka handler om Ganesh, som starter sin egen masasjepraksis for endre på livet som ikke går noe sted. Her blir han mirakelmann, en mystisk massør. Han finner opp sin egen rastafariverden med egne mirakelkurer. Boken handler om å skape seg selv, slik Ganesh gjør via kreativiteten.

«The Lunatic» av Anthony C. Winkler

Blant Lene Wikanders jamaikanske favoritter finner vi Anthony C. Winkler, som i likhet med Marlon James skriver fra hjembyen Kingston på Jamaica.

– Anthony C. Winkler - ingen over, ingen ved siden! Jeg anbefaler alle hans bøker på grunn av den nære, absurde og folkelige humoren av Irvingske proporsjoner som hele tiden stråler av hans kjærlighet til øya, dens kultur og eklektiske befolking, forteller Lene.

The Lunatic av Anthony C. Winkler

«The Lunatic»

– Skal jeg trekke frem èn bok må det bli «The Lunatic» om landsbyidioten Aloysius som plutselig finner kjærligheten i den tyske turisten Inga Scmidt. Hun er bygget solid som skonnert og Winklers fremstilling av forholdet mellom de to er en hikstende morsom og rått konkret fortelling. Samtidig er det en fortelling om hele det sosiokulturelle Jamaicanske samfunnet fortalt med innsikt, varme og et enormt komisk talent.

«Født til å dø» av Laurie Gunst

Born fi dead

«Born fi dead»

Lene Wikander er overbevist om at Marlon James må ha vært særlig inspirert av sakprosa-boka «Born fi dead». Den tar for seg fremveksten av den hypervoldelige jamaicanske gjeng-kulturen som «A Brief History of Seven Killings» også handler om.

– Forfatteren Laurie Gunst er ikke jamaikaner, men boken hennes "Born fi dead" (født til å dø) forteller alt du trenger å vite om det fortsatt pågående blodbadet Jamaicanske possies produserer og hvordan det ble skapt av storpolitikken langt utenfor Jamaicas grenser. Boken er intervju-basert og hun bruker et levende, dramaturgisk språk. Ingen utenforstående har verken før eller siden kommet så tett på gjengkulturen i Kingstons Shantytowns. En virkelig pageturner!

Kulturstrøm

  • Norge vant sølv i EM brass band

    Eikanger-Bjørsvik Musikklag fra Nordhordland havnet på en 2. pass i det europeiske brassbandmesterskapet i mesterskapsseksjon i Palanga i Litauen lørdag.

    I tillegg vant de solistpris for trombonisten.

    – Eikanger-Bjørsvik er veldig fornøyd med 2. premie på EBBC 2024 Palanga, skriver Eikanger-Bjørsvik musikklag på Facebook.

    Brassband Treize Etoiles fra Sveits fikk 1. plass og Brassband Willebroek fra Belgia fikk 3.-plassen, ifølge resultatlisten.

  • 40 år sidan Dollie-jentene song for livet

    Søndag er det nøyaktig 40 år sidan den norske duoen Dollie de Luxe deltok i den internasjonale Eurovision-finalen med låten «Lenge leve livet».

    På Instagram spør Dollie-medlem Ingrid Bjørnov om andre også har hatt filler i håret! Benedikte Adrian var den andre i duoen, som kom på 17. plass i finalen.

    Dollie de Luxe ble nummer 17 av 19 i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1984.
  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP