Et vaklende operahus

Styrkeforholdet mellom opera, ballett, konserter og kommersiell virksomhet i operahuset halter veldig, mener NRK-kommentator Ragnhild Veire.

Populær opera

Operahuset i Oslo er populært, men forsakes satsingen på formidling av opera som kunstform i jakten på publikum?

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Kommentar: Ragnhild Veire

Målsettingen fra Staten med det nye operabygget var å doble antall produksjoner i det nye huset.

Der er Operaen overhodet ikke i havn når det gjelder operaforestillinger. Operadriften står omtrent på stedet hvil i forhold til gamle dager.

Har vi blitt lurt?

Etter tre års drift og en flerdobling av budsjett er økningen i 2010 på knappe ni forestillinger i året, sammenlignet med antallet forestillinger ved operaen på Youngstorget i 2005. Denne økningen kommer bare hvis man inkluderer småsalene.

En annen målsetning var å matche nabolandenes nasjonaloperaer. Men det spilles mer enn dobbelt så mye opera i København. 197 mot 88 i Oslo. Også Stockholm ligger skyhøyt over.

Så kan man spørre seg: Har vi blitt lurt? Hvorfor reagerer ikke politikerne?

Halter veldig

Tom Remlov

Operasjef Tom Remlov satser for lite på opera i operaen, mener NRKs kommentator.

Foto: Bo Mathisen/Den Norske Opera og Ballett

Det er fordi Operaen på sett og vis oppfyller målet, når de inkluderer alt de driver med og teller antall arrangementer.

Men økningen skjer altså på alle andre områder enn opera.

Remlov argumenterer med at Operaen har laget seg fire føtter som den står på: Opera, ballett, konserter og kommersiell virksomhet.

Og ære være dem for det. Ballett skal og må operaen drive med, og i den flotte akustikken er vi jo veldig glade for å høre konserter med noen av verdens fremste utøvere.

Problemet er bare at styrkeforholdet disse fire føttene imellom nå halter noe veldig.

Operafoten er nå blitt så svak at Bjørvika-bygget vakler som operahus.

Antall ballettforestillinger ligger høyt over operaandelen, og salene er opptatt nesten like mye med konserter som med operaforestillinger. Tar vi med konsertene på taket blir fordelingen enda skeivere.

Slikt ser vi ikke i operahusene i våre naboland.

Al Green på operataket

Soulstjernen Al Green trakk mange mennesker da han i fjor sommer spilte på utescenen i Bjørvika.

Foto: Solum, Stian Lysberg / Scanpix

Dårligere enn forventet

I dag ser det ut til at Bjørvikaoperaen driver med mye annet på bekostning av opera. Og det var ikke målsettingen.

Huset er bygget for opera og ballett, det er ikke et alminnelig kulturhus vi snakker om. Når vi nå ser at driftsutgiftene stadig øker uforutsett mye, så blir det også legitimt å se på hva pengene går til.

Jeg synes ikke det er riktig at konsert- og ballettvirksomheten overgår operadriften i Operahuset.

Operatilbudet til folk flest blir dårligere enn det som var forventet. Det gir seg utslag i få billetter og magert tilbud, både når det gjelder de nyskapende forestillingene og standardrepertoaret.

Krydder, ikke hovedrett

Førstkommende mandag slipper Operaen neste sesongs program. Da er det å håpe at de justerer kursen, og bedriver mer av det som er kjernevirksomheten deres, nemlig opera og ballett, og det i minste i tilnærmet like størrelser og ikke skeivfordelt som i dag.

Og så får konsertvirksomheten være det ekstra krydderet på repertoaret, ikke en hovedrett som i dag.

Hør kommentaren:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Seigmen i operaen

Rockebandet Seigmen på scenen i operaen i Oslo 21. juni 2008.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Er du enig eller uenig? Si din mening!

Kulturstrøm

  • – Oppriktig og personlig portrett

    – Et fengende rot av en dokumentarfilm, skriver Filmpolitiet i anmeldelsen av «MATANGI / MAYA / M.I.A.». Filmen forteller historien om hvordan artisten Maya ble rapper og popstjerne. Hun er immigrant fra Sri Lanka og datter av en sentral skikkelse i den tamilske motstandsbevegelsen. Det har gitt henne drivstoff i karrieren i den kommersielle popbransjen, skriver anmelder Sigurd Vik.

    Artisten Maya
    Foto: Another World Entertainment
  • Norske 3D-klær først i verden

    Den norske digitale kleskolleksjonen «Neo-Ex» er de første klærne som kun kan brukes digitalt. – Vi ønsker å utforske hvordan mote kan eksistere i den digitale fremtiden, sier Ingeline Gjelsnes, markedssjef i Carlings til Melk & Honning. Alle inntektene fra den digitale kolleksjonen går til den veldedige stiftelsen WaterAid for å rette søkelyset på det store vannforbruket i moteindustrien.