Lager lydkrim med «døde» fingre, tente sigaretter og skiklær på

«Hør etter nå! Det blåser opp ordentlig til storm her. Bare snu og kom deg tilbake!»

Det er fredag kveld og vi er i slalåmbakken i den lille bygda Skvadalen. En ensom preppemaskin kjører i uværet og bak spakene sitter den nyansatte Ludvig. Han er på sin første tur og har akkurat fått beskjed om å snu.

Men på veien ned går det galt, han kjører på noe som kiler seg fast i maskina. Noen! Død, med ski på beina.

– Uknekt format

Guttene bak årets humorkrim, «Rød løype», både bor- og jobber sammen.

Et tett samarbeid, hvor ideer ofte blir til mens de spiser middag. Og ifølge dem selv var det ganske «random» at de begynte å skrive lyddrama.

– Nå i podkastens gullalder, så gir det veldig mening å lage mer fiksjon.

Begge synes det er vanskelig å finne skikkelig bra, unike lyddramaer og er enige om at sjangeren fortsatt har en vei å gå.

– Det er et format som ikke er helt knekt enda, sier Erik. Vi må eksperimentere mer.

– En egen «sound»

Men fiksjon på radio er ikke nytt.

Radioteatret i NRK produserte hørespill for voksne og barn i nærmere hundre år.

– Jeg føler at radioteater er i samme sjanger som teater, mens lyddrama er i samme sjanger som film og serie. Hvor man kan få sin egen estetikk bare i lyd, en egen «sound», det er de enige om.

Gustav håper at lyddrama kan ha en følelse av mer senka skuldre, enn Radioteatret.

– Det er upløyd mark, så man trenger at det kommer noen gærninger som kan gjøre noen rare, sjuke greier.

De håper nå at flere henger seg på.

Sølete og realistisk lyd

Gundersen og Goplen laget «Guttapassasjen» i fjor, også en humorkrim.

Da handlet det om fire gutter på en hyttetur, og da ble alt spilt inn på en faktisk hytte. Med årets krim «Rød løype» ble det ikke helt sånn.

De sto lenge på sitt. Alt måtte spilles i en preppemaskin, i en storm. Hvor alle karakterene skulle høres gjennom en mobil og på samband. Og en lokalradio som hele tiden avbryter.

– Vi har jo på en måte hatt en veldig klar visjon fra start. Når vi lager lyddrama, så skal vi gjøre det med kostymer, på location. Det skal være sølete lyd og det skal høres realistisk ut.

Sånn gikk det ikke, lyddesignerne på prosjektet måtte skjære igjennom: Alt måtte spilles inn i studio.

– Men vi har vært i en ekte preppemaskin og tatt opp lyd, da.

Selv om alt måtte spilles inn i et historisk radioteater-studio på NRK Marienlyst, har de brukt kostymer og effekter for å gjøre alt så ekte som mulig. Alle replikkene ble spilt inn i en provisorisk preppemaskin, med en masse knapper, ratt og spaker.

– Nils Bendik Kvissel, som spiller hovedpersonen, satt i kostyme hver dag. En Islendergenser. Og han drikker kaffe mens han snakker med folk på telefon.

Det ble også forskjellige jakkelyder på de ulike karakterene.

– Og røyk. Per Christian Ellefsen, som spiller legen i Skvadalen, fyrte opp en sigg inn i studioet. Hvis det er en som får lov, så er det han.

Så mye av produksjonen så sånn her ut:

– Den ultimate bilopplevelsen

En av tilbakemeldingene de fikk på «Guttapassasjen» var at kjempemange hadde hørt alt i ett strekk i bilen på vei til hytta.

– Så når vi startet å jobbe med «Rød løype», hadde vi denne svogerforskningen som utgangspunkt: Da vet vi at det sikkert er noen som kommer til å høre på det i bilen. La oss lage noe som er den ultimate bilopplevelsen.

– Og da var veien kort til preppemaskin, legger Erik til.

– Så ble ting til underveis, med masse lapper på veggen. Vi visste heller ikke hvem morderen var til og begynne med, så det var også litt spennende for oss.

Ideen springer også ut fra en selvopplevd hendelse Gustav hadde som liten:

– En gang jeg var liten og var i Uvdal med familien min, skulle vi ut og ake på natta. Så hørte vi sånn «Åh! Åh!» fra en grøft. Der ser vi en drita mann som har gått fra afterski med ski på og ligger sånn syv meter ned i en skrent, som vi må hjelpe opp. Og så sier han «Jeg skal bare tilbake på afterski».

Den scenen er med i serien.

– Gøy og spennende

Begge har erfaring fra humor og scene, noe de også har tatt med seg inn i krimmen. Humorkrim.

– Vi håper at folk skal synes det er gøy og spennende. Folk skal le av vitsene, men fortsatt ta alt på alvor.

– Det er jævlig vanskelig egentlig.

Stas med krim

Krim er mer underholdning enn kunst, mener guttene bak årets påskeserie.

Ifølge dem skal det kanskje mye til for at en krim er det beste man har sett noensinne.

– Men det er jo veldig stas med krim.

– Det er et format som er ganske kjent. Man vet hele tiden at det kommer et mysterium. Og at ikke alt er sånn det ser ut som. At det er noen mistenkte, og at man kan være med å gjette.

Og at man forhåpentligvis har gjettet feil på slutten.