Seks meninger om brukt pels

Lurer du på om det er innafor å bruke arvepelsen etter farmor? Eller å kjøpe en brukt?

Máret Hildur Stueng

– Ekte pels er «the real deal» i den kalde vinteren, mener artist Máret Hildur Stueng. Her i norsk Cederico-parkas, med etisk jaktet pels av vaskebjørn.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

I flere tiår har motstanden mot å holde dyr i bur for pelsens skyld ført til at det som en gang var et kostbart statusplagg har blitt til noe mange velger å ta avstand fra.

Protestene mot pelsdyroppdrett har ført til at selv motehus med lange pelstradisjoner kutter det helt ut.

Flere land har for lengst avviklet pelsdyrnæringen, og i juni 2019 vedtok Stortinget forbud mot pelsdyrhold i Norge fra 2025.

Men uansett hva man mener om pelsdyroppdrett og nyproduksjon av pelsklær, det henger mange gode og varme pelsklær i de tusen hjem. Retrobutikkene får inn godt med pent brukte pelser.

Bør de brukes?

Vi har spurt en politiker, en filosof, en artist, en butikkeier, en moteredaktør og en pelsmaker om de mener det er innafor å gå med brukt pels, og hvilken signaleffekt det gir.

1. Stortingsrepresentant Sandra Borch:

– Ja

Sandra Borch

Dette bildet av Senterpartipolitikeren i ulvepels ble fanget opp av medier både i Norge og internasjonalt.

Foto: Privat
  • Fylkesrepresentant for Senterpartiet i Troms

– Jeg synes folk skal få lov å gå med de klærne de vil.

– Noen ganger må man kle seg etter anledning, men jeg har lite til overs for folk som vil bestemme hva andre skal ha på seg til vanlig.

– For meg sier det at vedkommende ønsker å holde seg varm. Det signaliserer jo også tradisjon, at man er glad i naturen og naturlige råvarer.

2. Bruktbutikkeier Tereza Thornton:

– Nei

Thereza Thornton på Robot Vintage i Oslo

– Jeg blir alltid overrasket når innflytelsesrike merker kommer med ekte pels på catwalken. De har så mye ansvar og likevel velger de det overfladiske før det miljøvennlige.

Foto: Privat
  • Innehaver av Robot, Oslo

– Personlig er jeg imot å bruke ekte pels, selv om den er brukt. Jeg vil ikke støtte pelsindustrien på noen måte.

Hvor går grensen?

– Vi selger brukte saueskinnsjakker. Det er definitivt bra å gjenbruke plagg som allerede er produsert. Og det er stor forskjell på å bruke hele dyret fra landbruket og det å holde et dyr i fangenskap kun for pelsen. Jeg er veldig mot keeping and killing for pels.

– Signaleffekten for meg er at det ser bra ut, men føles veldig feil. Ved å gå med pels gjør du det mulig for den industrien å fortsette.

3. Artist Máret Hildur Stueng:

– Ja

Maret Hildur Stueng

– Vi må jo ha litt moral og etikk når vi handler.

Foto: Linda Bjørgan / NRK
  • Joiker og elektronikaartist, Tromsø

– Når det er kaldt, er pels det som varmer best. Gjenbruk er genialt. Man trenger ikke drepe et nytt dyr hvis man bruker pels som allerede er laget.

Hvor går grensen?

– Jeg oppfordrer folk til å kjøpe reinskinn, det er overskudd av det nå – og blir til uten dyreplageri.

– Signaleffekten ligger i at om en influenser går med pels, da vil flere gjøre det. Om hun eller han poengterer at pelsen er brukt, har det stor påvirkning. Jo flere dyr som slipper å bli plaget, jo bedre. Vi må jo ha litt moral og etikk når vi handler.

4. Moteredaktør Stine Therese Strand:

– Tja

Stine Therese Strand i KK

– Folk er mer skeptiske til pels fordi vi har mer kunnskap om hvordan produksjonen foregår.

Foto: Astrid Waller
  • Utgavesjef i KK, Oslo

– Vi har en streng pelspolicy i KK, vi bruker ikke produkter fra utrydningstruede dyr eller dyr i fangenskap. Personlig ville jeg ikke brukt pels uansett.

Hva er innafor?

– Det er langt bedre å kjøpe brukt eller bruke noe man har arvet, enn å kjøpe nytt. Men jeg ville ikke kjøpt brukt med mindre det er matdyr. Prisen blir for høy når det eneste formålet er å lage klær.

– Om man går med pels er det vanskelig å vite om pelsen er ny eller arvet, så mange vil nok få dømmende blikk. Mange velger å ikke gjøre det fordi det gir et signal om at det er lav terskel for å bruke pels.

5. Pelsmaker Sofie Kleppe:

– Ja

Sofie Louise Kleppe, garver i Jutulskinn.

– Her i Gudbrandsdalen er det helt innafor å bruke pels, nesten alle her er jegere.

Foto: Marit Sletten
  • Garver i Jutulskinn, Vågå

– Det er viktig å bruke de materialene som finnes, framfor å bruke nytt og syntetisk. Vi bruker lokal viltpels som vi garver og syr. Det er økologisk gjenbruk av dyr som ellers bare ville blitt liggende i skogen.

Hvor går grensen?

– Jeg ville ikke gått med minkpels, selv om den var brukt. Det blir helt feil for meg, når jeg vet at den er garvet med giftig krom. Jeg er veldig mot oppdrettsnæringen, fordi det finnes så mye viltpels som bare kastes.

– Her i Gudbrandsdalen er det helt innafor å bruke pels, nesten alle her er jegere. I byen er det mer hets mot pels, hører jeg.

6. Filosof Morten Tønnesen:

– Nja

Morten Tønnesen i dressjakke og dongeribukse ute i en park foran et hvitt hus foran krokete trær

– Nå som pelsdyrnæringen er vedtatt nedlagt sender pelsklær et signal om at man ikke følger med i tiden, og ikke går i bresjen for bedre kår for dyr.

Foto: Calle Huth /
  • Professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger, medforfatter av «Ulvetider: Rovdyret som splitter Norge», medredaktør av «Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i menneskets tidsalder».

– Jeg kan forstå en tanke om å utnytte ressursene, når et dyr først er drept. På den annen side bør man kunne stå inne for de virkningene på dyr og natur som produktene man bruker har.

Hvor går grensen?

– Jeg kjøper ikke pels- eller skinnprodukter selv.

– Går man med pels i 2019, så signaliserer man at man ikke tar inn over seg at dyr har rett på et naturlig levemiljø.

Hør debatten om brukt pels i P2-programmet Verdibørsen:

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • Netflix skal lage norsk film

    Netflix offentliggjorde torsdag at de skal lage to filmer fra Norden, en norsk og en svensk. Den norske filmen skal hete «Kadaver» og skal være det selskapet kaller en grøsser. Jarand Herdal skal være manusforfatter og regissør.

  • Disney+ rullet ut i USA

    Strømmetjenesten Disney+ ble lansert i USA, Canada og Nederland på tirsdag. Nesten to millioner mennesker hadde forhåndsbestilt den nye tjenesten, skriver Nettavisen. Disney valgte å avsløre katalogen med filmer og serier i en lang tråd på Twitter med 300 meldinger. I tillegg til innhold fra Disney får abonnentene også tilgang til filmer og serier laget av Pixar, Marvel, Lucasfilm, National Geographic og 20th Century Fox. Prisen for Disney+ USA er cirka 65 kroner i måneden. Den ventes å komme til Norge tidlig i 2010.

    Disney+ sin logo
    Foto: Nick Agro / AFP