Filmmusikkens gudfar

Han er 90 år, og ikke en folk kjenner igjen på gaten. Men han fyller Telenor Arena. Ennio Morricone er filmmusikkens mester.

Hungary Morricone

Ennio Morricone

Foto: Balazs Mohai / Ap/Scanpix

Har du vært på kino de siste 50 årene, har du garantert hørt det før. Morricones musikk har satt stemningen i over fem hundre filmer. Mange husker musikken bedre enn filmen. Clint Eastwood patter på cigarilloen, sikter. Menn dør. Musikken underbygger den surrealistiske scenen. Ironisk, barskt, ondskapsfullt.

Laster Giphy-innhold

28. januar dirigerer komponisten selv stort orkester, kor og solister i Telenor Arena. De dyreste billettene koster opp mot tre tusen kroner. På programmet står høydepunkter fra karrieren som filmkomponist.

Men parallelt med karrieren som tidenes største filmkomponist har Ennio Morricone vært tro mot sin bakgrunn som eksperimentell modernist.

Spagetti-Western

Karrieren skjøt for alvor fart på 1960-tallet da han skrev musikken til Sergio Leones Dollar-trilogi. Et par år senere kom «Ondt blod i vesten», («Once Upon a Time in the West») også en Leone-film.

Laster Giphy-innhold

Alle ble legendarisk nyskapende innen westernsjangeren. De er kunstverk av lyd og bilde, musikken smelter sammen med stillhet og lydeffekter.

Men hva var det med Morricones musikk som bidro disse filmenes udødelige suksess?

Opprører

Vi må tilbake i tid. Til Roma, der Morricone ble født for 90 år siden, og fortsatt bor. På 1940-tallet studerte han komposisjon hos en professor som forlangte at studentene skulle øve seg i alle fortidas musikkstiler.

Men unge Ennio dro til Darmstadt i Tyskland, som var blitt et senter for utforsking av helt nye musikkuttrykk. Der ga de blaffen i fortidas konvensjoner om hva musikk skal være og ikke være.

I dette radikale miljøet rundt komponister som Pierre Boulez og Karlheinz Stockhausen ble det tatt i brukt helt nye musikalske virkemidler. Som elektronikk, og ikke minst nye måter å bruke instrumentene på.

Noter Stockhausen

NOTER: Slik Morricones forbilde Karlheinz Stockhausen skrev.

Melodier forbudt

Ennio Morricone ble en kompromissløs modernist. Melodier var ikke tillat, klanger skulle være annerledes. Musikken var skarp i kantene for tradisjonelle ører. Alt skulle bryte med den klassiske musikkens tradisjoner.

Så ville tilfeldighetene at han møtte igjen en kamerat fra barneskolen, Sergio Leone. De kjente knapt hverandre igjen, Leone kom for å be Morricone om å skrive musikk til en film han skulle lage, «For en neve dollar». Det ble et møte som har preget filmhistorien siden.

Sergio Leone

Sergio Leone

Foto: Ap

Morricone fant ut at han kunne ta med seg modernismens tonespråk inn den kommersielle filmindustrien. Og han viste at han hadde en fantastisk evne til å lage fengende melodier, stikk i strid med modernismens normer.

Så hva gjorde han egentlig, som skapte det mange mener var en revolusjon i filmmusikken?

Sterke virkemidler

Leone ga ham frie tøyler, og Morricone tok i bruk alle virkemidler. Han lot musikken og effektene underbygge og forsterke filmens bilder. Han kombinerte vakre temaer med skarp modernistisk instrumentbruk. Overdrev og ironiserte med musikken.

Ofte var musikken viktigere for handlingen enn bilder og dialog. Han orkestrerte på nye og overraskende måter, og tok i bruk munnspill, banjo, kor uten ord og plystring. Plystre-temaet fra «Den gode, den onde og den grusomme» er udødelig.

Gravid med musikken

I et intervju med Independent sier han selv:

– Når jeg får i oppdrag å skrive musikk til en film, ser jeg alltid filmen først. Så begynner jeg å tenke. Fra det øyeblikket er det som å være gravid, jeg må føde barnet. Jeg tenker på musikken hele tiden, også når jeg er i butikken.

Ennio Morricone

TENKER: Ennio Morricones hode er alltid fylt av musikk.

Foto: TIZIANA FABI / AFP/Scanpix

Morricone har alltid vært bevisst sin bakgrunn. I et intervju med The Spectator sier han:

– Jeg ga aldri opp ideen om å skjule radikale og moderne elementer, selv i mine enklere filmpartiturer. For eksempel har jeg sitert navnet på Bach (tonene B, A, C og H) flere ganger. Eller jeg siterte korte strofer av Frescobaldi eller Stravinskij, selv om hverken filmpublikumet eller regissøren la merke til det. Det har vært en slags moralsk belønning for meg.

Morricone erkjenner at han må skrive filmmusikk som er lett å lytte til og som publikum forstår. Men han har fortsatt med å legge inn elementer som han selv har stor glede av.

Maestro

Leones filmer ble umåtelig populære. Amerikansk western var ut, italiensk, ofte kalt spagetti-western var inn. Men ordet spagetti-western opplever Morricone nedsettende, og må aldri brukes i hans nærvær.

Ennio Morricone liker heller ikke at det snakkes om soundtracks. Han skriver ikke lydspor, han skriver filmmusikk. Og siden han alltid har tatt hånd om instrumentering og dirigering selv, foretrekker han å bli titulert Maestro. Dirigent og komponist.

Ennio Morricone

DIRIGERER SELV: 90-åringen vil ha full styring med musikken sin.

Foto: BORIS GRDANOSKI / AP/Scanpix

Og han dirigerer altså selv egne verk på konserten i Bærum, som er en del av en flere år lang turné verden rundt. I fjor passerte billettsalget en halv million.

Oscar til slutt

Etter Leone-filmene på 1960-tallet har Morricone skrevet for mange av de største filmskaperne. Han ble Oscar-nominert i 1986 for musikken til Roland Joffés «The Mission». Men fikk ingen pris.

EN HIT: Gabriels obo fra The Mission

Året etter fulgte musikken hans til gangsteroppgjøret i Brian De Palmas «De ubestikkelige» («The Untouchables»).

Morricones musikk satte stemningen i Guiseppe Tornatores Oscar-vinner «Cinema Paradiso» fra 1989. Siden har de to samarbeidet i flere filmer.

Laster Giphy-innhold

Regissøren Quentin Tarantino valgte Morricone til sin siste film, «The Hateful Eight» fra 2015. Og nok en gang lydlegger Morricone det voldelige ville vesten.

Laster Giphy-innhold
Ennio Morricone og Clint Easteood

OVERSETTER: Morricone snakker ikke engelsk, Clint Eastwood må oversette på Oscar-tildelingen.

Foto: GABRIEL BOUYS / AFP/Scanpix

Ennio Morricone har vært nominert til Oscar for beste musikk flere ganger, men har fått bare en – utrolig nok. For musikken i «The Hateful Eight» fikk han Oscar for beste originalmusikk, Golden Globe for beste lydspor i en spillefilm og BAFTA-prisen for beste filmmusikk.

Mer enn filmmusikk

Ennio Morricone er avantgardisten som forsto hvordan han skulle bruke sin genialitet i filmindustrien uten å gå på akkord med sin kunstneriske integritet. Men som parallelt med å klekke ut vakre melodier, som «Gabriels Obo» fra «The Mission», har skrevet musikk i helt motsatt retning.

Musikk inspirert av den kompromissløse Darmstadt-tradisjonen, uten temaer, uten melodier og med klanger som på alle måter bryter med den klassiske musikkens tonespråk. Jevnt og trutt i de 60 årene han har forsynt filmens verden med musikalske høydepunkter, har han også skrevet for et helt annet publikum. Små og store verk innenfor sjangeren som ofte kalles modernistisk samtidsmusikk.

Som denne: «Musica Per 11 Violini»

Kanskje kjenner du igjen noen trekk i filmmusikken?

60 Years of Music

Det er ikke småtterier 90-åringen Morricone ruller inn i Telenor Arena med 28. januar. Foran dirigentpulten har han et symfoniorkester, et stort kor og en rekke solister. Repertoaret har variert gjennom den årelange turneen, hva publikumet som har gravd dypt i lommeboka for å fylle et utsolgt Telenor Arena får høre, kan by på overraskelser.

Men en festaften for fansen blir det. Dagsavisens anmelder Mode Steinkjer så og hørte showet i Stockholm i 2016. Han beskriver det slik:

Publikum innhylles i «cinematiske drømmer og musikken til en komponist som bedre enn noen annen kombinerer det eksperimentelle med det iørefallende, det melankolske med det rytmiske og det søte og lokkende med det underliggende beske, ondskapsfulle og sinnssyke.

Anbefalt videre lesing:

#170 | Ennio Morricone Spesial

Anne Sophie Mutter spilte Star Wars

Den verdensberømte fiolinisten Anne Sophie Mutter har vært fan av John Williams siden hun var barn, forteller hun til NRK i et eksklusivt intervju. I november hadde hun sammen med Staatskapelle Berlin verdenspremiere på Williams' nyskrevne arrangement av kjærlighetstemaet fra Star Wars: «Across the stars». I september byr Mutter på konsert utelukkende med John Williams' musikk.

I Hovedscenen kan du se hele intervjuet og konserten, der også pianisten Lang Lang fremførte Mozart og Beethoven.

Kulturstrøm

  • Game of Thrones beste drama

    HBO-serien «Game of Thrones» fikk prisen for beste drama under årets Emmy-utdeling i Los Angeles. Dermed forsvarte «Game of Thrones» Emmyen i sin siste sesong. Serien var nominert i hele 32 kategorier,

    Lena Headey, Peter Dinklage, Kit Harington og Emilia Clarke, alle fra «Game of Thrones» på scenen
    Foto: Chris Pizzello / AP
  • Tre Emmy-priser til «Chernobyl»

    «Chernobyl» fikk pris for beste miniserie under årets Emmy-utdeling i Los Angeles, og svenske Johan Renck fikk pris for å ha regissert den. HBO-suksessen fikk også pris for beste miniseriemanus, skrevet av Craig Mazin.

  • Van Gogh-verk solgt på auksjon

    To av de eldste verkene til den nederlandske kunstneren Vincent van Gogh er solgt på auksjon i den belgiske byen Gent. Det ene maleriet, en akvarell av blomster, ble solgt for 220.000 euro. Det andre verket ble solgt for 140.000 euro.