Hør:
Dizzy må ha brukt humoren bevisst, for å løse opp atmosfæren og å skape seg et fri-rom der publikum kunnne åpne seg for musikken han presenterte. Det er professor i filosofi Vigdis Songe-Møller som kommenterer en av Knut Borges anekdoter om mannen som ga Bebop sitt karakteristiske navn: Dizzie Gillespie.(1917-93)
Dizzy må ha brukt humoren bevisst, for å løse opp atmosfæren og å skape seg et fri-rom der publikum kunnne åpne seg for musikken han presenterte
-Gillespie finner et grep, nemlig humor – for å løse et problem han deler med alle som opp i gjennom historien har villet lansere noe nytt og grensesprengende. Problemet er at det nye ofte ikke blir sett. Man vil ikke se. Det nye kan ligge utenfor den herskende og den tilvante forståelseshorisonten, og hvordan gjøre folk oppmerksomme på noe de ikke har sett i sin forestillingsverden?
’Kinesisk musikk’
Knut Borge legger til: -Man skal være klar over formatet i bruddet mellom swingjazz og bebop. For i swing-perioden, før andre verdenskrig, var jazz å betrakte som enslags underholdningsmusikk, smidig, melodisk og imøtekommende. Lyttervennlig. De nye kunstnerne skapte et helt annet uttrykk.
Gillespie innførte mye nytt, la til elementer fra latinamerikansk musikk, han innførte tankegods fra sine afrikanske røtter og ble en nærmest totalleverandør av afro-amerikansk tenkning. Han åpnet og utvidet – og de eldre utøverne syntes dette var en vederstyggelighet, Louis Armstrong kalte bopen for ’kinesisk musikk’, og skjønte ikke fjæra av hva som foregikk.
Saken er at vi var vitne til så vel en musikalsk som en sosial revolusjon. Bopen faller sammen med de svartes revolt mot raseskille og undertrykkelse – og musikerne ville ikke være underholdere lengre, de forlangte å bli anerkjent som kunstnere.
Satt og stirret på grammofonen
Bop var noe nytt. Ble omtalt nedsettende, som ”et jordskjelv i en jernvareforretning”, og Knut Borge husker at hans makker i P2serien ”Swing & Sweet”, salige Leif 'Smokrings'Anderson fortalte hvilket inntrykk de første platene gjorde: Man satt og stirret på grammofonen med store øyne og lurte på hva i ’måneskinn’ dette var slags greier.
Homer og Odysseen
Homer, ca 700 før Kristus, den eldste europeiske diktningen: Odysseen og Illiaden.
Å lete etter sine røtter er et dypt og grunnleggende menneskelig ønske. I vår europeiske kultur er spørsmålet ’hvor kommer jeg fra?’ et sentralt spørsmål. Professor Vigdis Songe-Møller framholder at Homers ’Odysseen’ er fortellingen om Odyssevs som søker hjem til der han egentlig hører hjemme, på Ithaka.
– Og jeg vil tro at de svarte amerikanernes leting etter sine egne røtter hører til i denne tradisjonen: Å vite hvem man er henger nøye sammen med å vite hvor en kommer fra.
Programleder Lars Nilsen kommer under nedtegnelsen av disse linjene i hu at spørsmålet – 'kor dokker kjem i frå'og 'kem dokker kjem unna'– altså spørsmålene ’hvor kommer dere fra, hvem er din far, hvem er din mor’ – at dette er sentrale spørsmål han selv ble møtt med som barn i Vesterålen og Lofoten. Og de voksne spurte alltid – hvis man var dum nok til å komme trekkende hjem med en ny kjæreste i ungdomstiden: ’Hva gjør hennes far?’
Opprinnelsen: Alt er vann
-Det er ikke selvsagt, naturligvis – at man virkelig finner seg selv hvis man finner sine røtter, men selve søkingen ligger dypt forankret i oss – og store deler av filosofien er bygget på akkurat dette: Å lete etter en enhetlig opprinnelse for oss alle. Filosofien begynte med spørsmålet etter opprinnelsen.
-Den første filosofen, framholder Songe-Møller, -Thales, han er kjent for utsagnet om alle tings opprinnelse: ’Alt er vann’, skal han ha sagt. Og siden det er Aristoteles som forteller oss dette, så står det videre å lese hos Aristoteles, at dette betyr at grunnen til at Thales sier at alt er vann – er at sæden er våt.
Mannens sæd er selve livsprinsippet (for antikkens grekere), og Aristoteles tolker Thales slik at han vil si noe om hvor livet begynner – nemlig hos faren. Men poenget her er – at denne søken etter sin opprinnelse har tusen forskjellige uttrykk, og vi finner den altså igjen i svarte amerikaneres søken etter røtter.
Av Lars Nilsen.
Studio Sokrates, P2, lørdag 17. mars klokken 1330 og 2130.
Klikk på linken i medieboksen over for å høre Studio Sokrates fra 17.03.01. Musikken er redigert bort.
