– Jeg kom som en gutt, og dro som en mann, sier komiker Herman Flesvig om den fire dager og 50 km lange villmarksturen med Monsen.
I likhet med de andre seks deltakerne, fikk han kjenne på både glede, smerte og slitsomme dagsmarsjer i til tider svært vanskelig terreng.
Så såre var føttene til Herman Flesvig etter fire dager i våte fjellstøvler.
Jon Almaas beskriver opplevelsen som å gå på «Monsen-akademiet».
– Jeg har fått kjenne på villmarken, jeg har fått kjenne litt på urmennesket i meg selv, og jeg har lært en god del, sier Almaas.
Dette er tredje gang Lars Monsen legger ut på villspor. Men i motsetning til de forrige sesongene, vil han denne gangen altså ikke lenger være alene i villmarka, men ha med seg kjente fjes som turfølge. Uvant, men spennende for en som stort sett er vant til hunder som selskap.
Mer humor og latter
– Å få med seg følge på turene har bare vært kjempetrivelig. Samtlige av gjestene har vært interessante personer som har mye å bidra med. Og så blir det jo helt klart mer humor og latter når man er flere på tur sammen, konstaterer Monsen.
Latteren satt for eksempel løst da Lars fikk se de gigantiske toalettmappene til realitystjernene Vita og Wanda, som hadde med seg to kilo hudpleieprodukter hver.
Når Lars Monsen får se hva tvillingene har i toalettmappene sine, blir han lettere sjokkert.
Tvillingsøstrene fikk vist hva de duger til. Blant annet måtte de stå for navigasjon med kart og kompass uten hjelp fra Monsen. De sier selv at de ønsket å vise både ham og det norske folket at de er mer enn bare utseendefokuserte påvirkere.
– Det har vært dritgøy og utrolig lærerikt. Vi har kanskje blitt litt mer løsningsorientert når det gjelder å pakke. Man trenger ikke alt man tror man trenger. Og så har vi ledd mye. Vi vil vel si at Lars – Larsebass som vi kaller ham – har like god, eller dårlig, humor som oss!
For Monsen har det vært givende å oppleve nye sider ved turkameratene sine. Han legger vekt på å stille fordomsløs og med blanke ark når han møter mennesker, og mener det skjer noe med oss når vi er på tur som gjør det lettere å åpne seg og senke skuldrene.
– Ute i naturen blir man mer seg selv. Man kommer i en egen sinnsstemning av å se inn i et bål eller våkne i teltet og kikke ut på et vann der fisken vaker.
Bård Tufte Johansen venter spent på å komme i gang med Monsen på villspor.
Krevende terreng
I løpet av hver tur må Lars og deltakerne tilbakelegge lange strekninger, som regel til fots og uten noen stier. Terrenget blir ofte krevende – alt fra 1000 meter rett opp, til elvekryssinger og stamping i myra. På veien venter ulike oppgaver og utfordinger.
Staysman får kjørt seg til det ytterste når han må gå 1000 høydemeter med tung sekk.
Foto: Geir EvensenMonsens favorittoppgave er å forsøke å gjette hvor de befinner seg. Både han og deltakerne får bind for øynene når de transporteres ut i ødemarka. Dermed aner de ikke hvor de har havnet, og må forsøke å resonnere og se etter ting som kan lede dem mot svaret.
– Jeg liker å bli satt på prøve og vil ikke ha en eneste ledetråd på forhånd, sier Lars Monsen, som innrømmer at han av og til havner «på villspor»:
– De som lager oppgavene har gjort en god jobb med å finne fram steder jeg ikke kjenner så godt fra før!
