Hopp til innhold

Disse bunadene er kjønnsnøytrale

Flere lager nå kjønnsnøytrale bunader. Det skaper debatt.

Embla Bunader

KJØNNSNØYTRAL: Bunadsprodusenten Embla Bunader har valgt å lansere et kjønnsnøytralt alternativ til bunaden.

Foto: EMBLA BUNADER

I år har flere tilpasset bunaden til en mer kjønnsnøytral versjon.

Det har Tiril Skår også gjort.

Det var som å ta på en rolle. Nå tar jeg på dette - og når dagen er over, er jeg meg selv igjen.

Skår identifiserer seg som ikke-binær og bruker de og dem som pronomen.

De følte seg aldri vel i Karendrakten som de fikk til konfirmasjon. Deres valg er tidligere omtalt av Byas.

Da Skår flyttet til Kristiansand for å studere, pleide de å late som om drakten lå hjemme, for å slippe å ha den på.

– Jeg føler meg jo bedre i maskuline klær, så da tok jeg heller på dressen.

I år har Skår laget sin egen kjønnsnøytrale drakt, med de to delene fra Karendrakten de følte seg vel i, skjorten og sølvet.

Tiril Skår i kjønnsnøytral bunad

Skår i sin kjønnsnøytrale drakt, med deler fra Karendrakten.

Foto: privat

Det føles så rett, det føles som jeg har kommet hjem. Når folk ser meg, så ser de hvem jeg er.

Embla Bunader har også lagd en kjønnsnøytral bunad til de som vil ha en unisex versjon.

– Reaksjonene har vært nesten udelt positive. Mange har sendt melding og takket oss. Og da er vi glade for at vi laget denne bunaden, sier Marianne Lambersøy, som er daglig leder.

Kjønnsnøytral bunad fra Embla Bunader

Den kjønnsnøytrale bunaden består av bukser, strikkevest og blazer.

Foto: EMBLA BUNADER

– Kan det kalles en bunad?

Vi mener denne følger kriteriene for en bunad med hensyn til søm, stoffer og interesse, sier Lambersøy.

Tilpasses moderne mennesker

Selv om vi jobber med noe historisk, må bunaden kunne tilpasses moderne mennesker, sier Camilla Rossing leder for Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt.

Hun mener at den kjønnsnøytrale bunaden kan kalles en bunad, hvis folk bruker den som en bunad.

Men det er ikke alle enige i. Hilde Øya er daglig leder i Heimen Husflid.

Bilde av Hilde Øya fra Heimen Husflid.

Hilde Øya fra Heimen Husflid anbefaler at man kaller bunaden for en festdrakt.

Foto: Astrid Waller

For å kalle det en bunad, må det være historikk rundt det. Dette er en festdrakt, mener Øya.

– Folk må få lov til å gå med det de vil, men jeg vil anbefale å kalle det en festdrakt.

– Har dere lignende alternativer til kundene deres?

Vi har solgt herrebunader til damer, og damebunader til herre, men vi designer ikke egne bunader, nei.

– Trist hvis det ikke er inkluderende

FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold heier på bunadsprodusenter som tør å utforske nye måter å bære et festplagg på.

Inge Alexander Gjestvang i FRI

Gjestvang mener det er viktig at alle har et festplagg man kan føle seg vel i.

Foto: Pressefoto / FRI

Bunader er enten maskuline eller feminine, og det er mange som synes det er utfordrende å kle seg i plagg som har så strenge regler, sier Inge Alexander Gjestvang som er leder i FRI.

Den siste tiden har han sett folk dele personlige historier på sosiale medier.

Mange sier at de har droppet å feire 17. mai, fordi de ikke har plagg de føler seg vel i.

Leder for Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt, Camilla Rossing mener det er trist hvis bunaden ikke er inkluderende nok.

Camilla Rossing

Camilla Rossing kaller initiativet et godt tiltak for mange.

Foto: PRIVAT

Skal vi bruke bunaden på 17. mai, som symboliserer demokrati, må det være et inkluderende plagg, sier hun og fortsetter:

Det er så trist hvis vi sier at bunaden skal være på en bestemt måte, og at mennesker med en annen kjønnsforståelse eller hudfarge ikke kan bruke bunaden som de vil.

Det er ikke bunaden verdt, sier Rossing.

Kulturstrøm

  • Taylor Swift slår sin egen vinylsalg-rekord

    Taylor Swift solgte 700.000 eksemplarer av «Tortured Poets»-platen på bare tre dager fra fredag og ut helgen, melder Billboard.

    Det er ny rekord. Den gamle rekorden innehadde Swifts plate «1989 (Taylor's Version)», som ble sluppet i oktober i fjor og solgte 693.000 eksemplarer på sin første uke.

    (NTB)

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.