Disse bunadene er kjønnsnøytrale

I år har flere tilpasset bunaden til en mer kjønnsnøytral versjon.

Det har Tiril Skår også gjort.

– Det var som å ta på en rolle. Nå tar jeg på dette - og når dagen er over, er jeg meg selv igjen.

Skår identifiserer seg som ikke-binær og bruker de og dem som pronomen.

De følte seg aldri vel i Karendrakten som de fikk til konfirmasjon. Deres valg er tidligere omtalt av Byas.

Da Skår flyttet til Kristiansand for å studere, pleide de å late som om drakten lå hjemme, for å slippe å ha den på.

– Jeg føler meg jo bedre i maskuline klær, så da tok jeg heller på dressen.

I år har Skår laget sin egen kjønnsnøytrale drakt, med de to delene fra Karendrakten de følte seg vel i, skjorten og sølvet.

– Det føles så rett, det føles som jeg har kommet hjem. Når folk ser meg, så ser de hvem jeg er.

• Les også: Ingen tør å sy kofte til Ánne Risten

Embla Bunader har også lagd en kjønnsnøytral bunad til de som vil ha en unisex versjon.

– Reaksjonene har vært nesten udelt positive. Mange har sendt melding og takket oss. Og da er vi glade for at vi laget denne bunaden, sier Marianne Lambersøy, som er daglig leder.

– Kan det kalles en bunad?

– Vi mener denne følger kriteriene for en bunad med hensyn til søm, stoffer og interesse, sier Lambersøy.

– Tilpasses moderne mennesker

– Selv om vi jobber med noe historisk, må bunaden kunne tilpasses moderne mennesker, sier Camilla Rossing leder for Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt.

Hun mener at den kjønnsnøytrale bunaden kan kalles en bunad, hvis folk bruker den som en bunad.

Men det er ikke alle enige i. Hilde Øya er daglig leder i Heimen Husflid.

– For å kalle det en bunad, må det være historikk rundt det. Dette er en festdrakt, mener Øya.

– Folk må få lov til å gå med det de vil, men jeg vil anbefale å kalle det en festdrakt.

– Har dere lignende alternativer til kundene deres?

– Vi har solgt herrebunader til damer, og damebunader til herre, men vi designer ikke egne bunader, nei.

– Trist hvis det ikke er inkluderende

FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold heier på bunadsprodusenter som tør å utforske nye måter å bære et festplagg på.

– Bunader er enten maskuline eller feminine, og det er mange som synes det er utfordrende å kle seg i plagg som har så strenge regler, sier Inge Alexander Gjestvang som er leder i FRI.

Den siste tiden har han sett folk dele personlige historier på sosiale medier.

– Mange sier at de har droppet å feire 17. mai, fordi de ikke har plagg de føler seg vel i.

Leder for Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt, Camilla Rossing mener det er trist hvis bunaden ikke er inkluderende nok.

– Skal vi bruke bunaden på 17. mai, som symboliserer demokrati, må det være et inkluderende plagg, sier hun og fortsetter:

– Det er så trist hvis vi sier at bunaden skal være på en bestemt måte, og at mennesker med en annen kjønnsforståelse eller hudfarge ikke kan bruke bunaden som de vil.

– Det er ikke bunaden verdt, sier Rossing.