Dette er striden som kan ha utløst angrepet

Charlie Hedbo har tidligere trykket flere karikaturer av profeten Muhammed, og har i en rekke numre kritisert islamske ekstremister.

Vakt utenfor redaksjonslokalene til "Charlie Hebdo".

12 DØDE: I dag ble lokalene til Charlie Hebdo angrepet av maskerte menn. 12 personer er drept og flere er skadet.

Foto: REGIS DUVIGNAU / Reuters

Siden de gjenoppsto i 1992, har Charlie Hebdo ikke vært redd for å kritisere hverken politikere eller religioner. Ukebladet har heller aldri vært redd for å publisere omstridte karikaturer av profeten Muhammed.

I 2006 trykket Charlie Hebdo de 12 karikaturtegningene Jylland-Posten publiserte i 2005, noe som førte til at den daværende presidenten i Frankrike Jacques Chirac kritiserte avisen for "overdreven provokasjon". Publiseringen av tegningene førte også til at to muslimske grupper saksøkte ukebladet.

Ukebladet har i flere numre kritisert islamister, og i 2006 skrev 12 skribenter et innlegg i Charlie Hebdo hvor de advarte mot ekstrem islamisme. Den siste tweeten ukebladet la ut før angrepet, var en karikatur av IS-lederen Abu-Bakr Al-Baghdadi med teksten "Beste hilsener, forresten". Hva redaksjonen mente med denne tweeten er uklart.

Angrepet i 2011

I 2011 ble kontorene til ukebladet ødelagt av en bensinbombe. Angrepet kom dagen etter Charlie Hebdo annonserte at profeten Muhammad skulle være redaktør for den neste utgaven av satirebladet, og etter at en karikatur av Muhammed på bladets forside dukket opp på sosiale medier.

Charlie Hebdo angrepet i 2011

ANGREPET TIDLIGERE: I 2011 ble lokalene til Charlie Hebdo bombet.

Foto: Thibault Camus / Ap

Den gang sa redaktør Stéphane Charbonnier, som var blant ofrene i dagens angrep, at publiseringen av karikaturene ikke var kritikk av islam, men heller kritikk av "idiotiske ekstremister". Charbonnier, også kjent som Charb, og to andre kollegaer fikk politibeskyttelse etter angrepet. På tross av dette, uttalte han Charlie Hedbo ikke ville la seg påvirke av trusler og angrep.

– Dette er ikke første gang vi har blitt angrepet, men vi kommer ikke til å la dette påvirke oss.

Trykket tegninger av naken Muhammed

I september 2012 nok en gang karikaturer av profeten trykket i ukebladet. På noen av tegningene var profeten naken. Tegningene førte til at den franske regjeringen stengte flere ambassader og skoler i utlandet av sikkerhetsmessige hensyn.

Karikaturene ble trykket noen dager etter opptøyene mot den antiislamske amerikanske filmen «Innocence of Muslims».

– Sterke følelser har blitt utløst på grunn av denne videoen i muslimske land. Jeg vet ikke om det er lurt å helle bensin på bålet, sa den franske utenriksministeren Laurent Fabius.

Charbonnier forsvarte publiseringen.

– Vi gjør karikaturer på absolutt alle, og vi lager karikaturer hver uke. Det er kun når vi lager tegninger av profeten at det blir kalt provokasjon.

Saksøkt for antisemittisme

I 2009 skrev Maurice Sinet en spalte i ukebladet hvor han anklagde Jean Sarkozy, sønnen til den tidligere franske presidenten, for å konvertere til jødedommen av økonomiske grunner.

Grunnen var at Sarkozy giftet seg med jødiske Jessica Sebaoun-Darty, som er arving til elektronikk-kjeden Darty. Jean Sarkozy nektet også for å ha konvertert.

Etter at Sinet nektet å unnskylde for spalten, fikk han sparken fra ukebladet. Han ble også saksøkt for antisemittisme, noe han senere ble frikjent for.

Ukebladet har også tegnet en karikatur hvor paven omfavner et medlem i sveitsergarden.

Kulturstrøm

  • Robyn til Øyafestivalen

    Øyafestivalen slipper sitt tredje stornavn til 2019-utgaven. Fra før av har headlinerartistene The Cure og Karpe blitt sluppet. Den svenske artisten Robyn ga nylig ut albumet «Honey», hennes første på åtte år, og skal i den forbindelse turnere i USA og Europa i 2019, ifølge Variety. Turneen starter i Stavanger og Bergen i februar, og billettene ble revet bort på sekunder, skrev Bergensavisen da billettene ble lagt ut der. NRK P3s musikkanmelder ga albumet «Honey» terningkast 4.

    Robyn
    Foto: Claudio Bresciani/TT / NTB Tema
  • Disse kan vinne Bokslukerprisen

    80.000 elever på 5. og 6. trinn har lest og vurdert norske skjønnlitterære barnebøker fra det siste året, skriver Foreningen !les i en pressemelding. Nå har 20 skoleklasser nominert disse fem finalistene: «Kokotopia. Riddere, hekser og prikkedøden» av Simon Stranger og Helena Lindholm,«Zombieutbruddet. Byrået for ikke-hendelser» av Robert Næss, «Anton og andre flokkdyr» av Gudrun Skretting, «Bobla» av Siri Pettersen og «Ingen sover trygt i natt» (bildet) av Mari Moen Holsve. Nå skal ti juryklasser fra hele landet lese bøkene og kåre vinnerboken. Prisen deles ut på Verdens bokdag 24. april 2019. Foreningen !les står bak flere tiltak for å øke leselysten blant unge, som litteraturprisene Ungdommens kritikerpris og Uprisen.

    Ingen sover trygt i natt
    Foto: Cappelen Damm
  • Gikk langt inn i personlige minner

    – Et uskarpt fotografi fungerte bedre akkurat der, sier Steffen Kverneland om hvordan han illustrerte tegneserieromanen «En frivillig død». Den handler om farens selvmord og tiden før. – Det kom som lyn fra klar himmel, for meg. Han hadde psykiske problemer, gikk på medisiner, men det hjalp ikke, sier Kverneland til litteraturprogrammet Brenner live. Mesterlig utført, mente NRKs litteraturkritiker om boken da den kom ut i høst.

    Utdrag fra tegneserieromanen En frivillig død