Den 1. september la den danske regjeringen fram et lovforslag for riksdagen som vil «kriminalisere utilbørlig behandling av gjenstander med vesentlig religiøs betydning for et trossamfunn».
Hvis lovforslaget blir vedtatt, vil blasfemiparagrafen, som ble avskaffet i 2017, bli gjeninnført.
Danske myndigheter håper å dempe sinnet som har oppstått etter offentlige koranbrenninger de siste ukene i København og Stockholm.
Den nye lovgivningen vil bli tatt inn i kapittel 12 i Danmarks straffelov, som omhandler nasjonal sikkerhet.
Avgjørelsen vil få alvorlige konsekvenser, ettersom den legitimerer blasfemibegrepet og åpner for alle former for sensur. Dette er i strid med den 200 år lange kampen som europeiske intellektuelle, kunstnere og politiske ledere har kjempet for å skille offentlig liv fra religionene og deres doktriner, for å gi individet frihet til å tenke og ytre seg.
Peter Hummelgaard, Danmarks justisminister, beskriver det å brenne Koranen som «grunnleggende hånlig og usympatisk». Dette synet, som bygger på subjektive oppfatninger («hånlig og usympatisk»), baner vei for full sensur.
Hvilken lov vil danske myndigheter innføre neste gang, når andre grupper av individer krever forbud på meninger de anser for å være «hånlige og usympatiske?»
I virkeligheten er intensjonen bak denne spesielle loven å unngå det grunnleggende spørsmålet som ligger bak bokbrenninger: Hvorfor har folk behov for å brenne religiøse tekster, slik som Koranen, i offentlighet? Den danske regjering utviser stor feighet når den later som den ikke forstår hva disse handlingene betyr.
Når Koranen blir brent, er det for å protestere mot totalitære regimer i land som Iran og Afghanistan, hvor denne religiøse boken blir brukt til å terrorisere hele folkegrupper og slå ned på all motstand. Iranske kvinner som nekter å dekke til håret, gjør seg skyldige i blasfemi. Afghanske kvinner som bare ønsker skolegang, blir utsatt for forfølgelse av Taliban.
Gjennom å vedta denne loven gjør den danske regjering seg til disse tyranniske, morderiske regimenes medskyldige. De bygger sin makt utelukkende på total underkastelse under Koranen.
Gjennom å vedta denne loven gjør den danske regjering seg til både alliert og tjener for Irans og Talibans regimer.
I et demokrati tilhører den eneste legitime makt folket.
I et demokrati kan alle former for makt utfordres, parodieres og latterliggjøres i den offentlige debatten. Med denne loven går den danske regjering med på å dele sin legitimitet med Gud og hans selverklærte representanter.
Denne loven rokker ved selve grunnsteinen i vårt moderne demokrati.
