"Vi bobler over"
Hotell Wassilioff, Stavern
Med Brit Elisabeth Haagensli, Simon Andersen, Trond Hanssen, Geir Morstad
Regi: Bjarte Hjelmeland
- Det kan virke som showgjengen i Stavern er clairvoiante. Men "Vi bobler over" kunne stå for vår opplevelse av revyen. Fra første strofe i åpningsnummeret blir man satt i en velsignet gladstemning som varer i hele showets lengde, åpner premiereløve Andreas Diesen, og fortsetter:
- Alle i dette ensemblet er i storform og har fått mye godt stoff å jobbe med. Og en instruktør Bjarte Hjelmeland som må inspirert dem ekstra.
Diesen & Alstedt
- Etter å ha ønsket oss velkommen, får vi en drepende infam utlevering av J-Diva, fremført av en Brit Elisabeth Haagensli i toppslag. Og når J-Divas "diggegruppe" kommer inn på scenen, er det bare å gi seg ende over.
- Så skifter tempoet litt, og om det er noe som kan virke forvirrende, så er det at numrene er stokket litt uvørent hulter til bulter, bemerker Diesen.
Premiereløve Rune Alstedt vil dra fram Trond Hanssen: - Hans lokale rusmeldinger er en oppfinnsom perle, framført med stenansikt. I det hele tatt står Hanssen for størstedelen av både stoff og musikk, -og alt dette står til meget pluss!
- Hanssen har klokt plasserte seg bak pianoet og fungerer der vekselsvis som akompagnatør, korist, underfundig småvise-tolker, og til tider er han en "sommerens Tom Lehrer", legger Alstedt til.
- Geir Morstad kan føle seg trygg på at den angst han har i forholdet til "Dagbladet Fredag", dette hippe avisbilaget, deler han med mange - inkludert meg, innrømmer Diesen.
- Morstad har også en "på kornet" morsom Gislefoss-parodi som smelter selv isbreer.
- Dessuten har han en monolog i "sint mann"-klassen, fortsetter Alstedt. - Det er om hotellroms-problematikk, med galt plasserte toalettruller og dusjforheng som intimt kleber seg til kroppen, samt meget mer. En innertier for alle oss som har bodd en del på hotell.
- Simon Andersen er morsom, om han så er engstelig, irritert mor som ringer hjem fra hytta, eller han er slesk emisær fra kristenmiljøet: Han blir en bedre og bedre typegestalter.
- Det er tre nummer som må berømmes over noen, slår Diesen fast: - Allnummeret "Det ærlige koret" ga meg nesten tarmslyng av latter! Så morsomt var det, og det var klokelig plassert godt vekk fra showets toppnummer "En gyllen halvmeter", en enakter om en kongelig fødsel.
Etter dette behøver ingen å lage humor på kongehuset: Dette var den optimale regale festopplevelse, skrevet med varme av Øyvind Angeltveit og glitrende regissert og spilt av gjengen.
- Det tredje jeg trekker fram, er nummeret "Bli ny" med Brit Elisabeth Haagensli, og resten av gjengen. Det er skrevet av Ingrid Bjørnov og er kjempefestlig, sier Diesen.
Alsted ønsker å legge til enda et høydepunkt: - Haagensli som kvinnen som er allergisk mot absolutt alt, og vel så det... Jeg har aldri sett Brit Elisabeth mer perfekt i timingen!
Og Diesen er helt ening: - Det å ha mot til å holde pausene hun gjør i denne glitrende monologen av Linn Skåber, gjør at dette nummeret lett kan plasseres i øverste hylle blant gode revynummer! For å bruke et Finn Kalvik-uttrykk: Nå har Brit Elisabeth endelig "finni seg sjæl" på revyscenen.
Et godt råd vil premiereløve Diesen komme med, til alle som vil henge ut "Idol"-Kurt:
- Dra til Stavern og lær hvordan det kan gjøres med varme og intelligens! Her tar man ikke pianisten (les:artisten) men selve arrangementet.
Premierløve Alstedt avrunder med et lite hjertesukk: - Lokalene er bygget om så det spilles i et slags "black box"-teater. - Men det var vel ikke meningen at det skulle fungere som en stekeovn?
Men det smittet ikke over på Premiereløvenes bedømmelse, - på blinken der innertier er braksusksess.
- Jeg burde kanskje være strengere etter kritikk av stokking og rekkefølge, men med så mye velskrevet humor og en så sprudlende gjeng, gir jeg meg den luksus å la pilen ligge godt plassert på nier, - kilende kanten mot ti...
Og i den vurderingen fra Diesen, istemmer Alstedt og en nier tettest opp mot tieren, blir Preiereløvenes dom.