Bob Dylan er ansett som en av tidenes beste låtskrivere, så det er ikke overraskende at ulike generasjoner har blitt bergtatt av hans skaperverk.
I Norge har vi flere Dylan-eksperter enn man kan telle på fingrene, og de fleste av dem er godt voksne menn. Disse fyller spalteplasser, kommentarfelt og skriver hyllester hver gang anledningen byr seg, og heltens store 80-årsdag denne uka er intet unntak.
Men Dylan-fans er langt ifra en så homogen gruppe som media-fremstillingen kan tyde på. Professor ved universitetet i Agder, Pål Ketil Botvar, har forsket på norske Dylan-fans. Han hevder at mannlige Dylan-fansene er mer synlige enn sine kvinnelige motparter.
Men blant Dylans største fans er det flest kvinner. Vi har snakket med fire av dem om deres forhold til jubilanten.
- Se også: Quiz: Hva vet du om Bob Dylan?
Journalist og Afrika-viter Ragnhild Aarø Njie (30) forteller til NRK at hun oppdaget Bob Dylan som tenåring.
– Da jeg var 13-14 år så jeg Martin Scorsese-dokumentaren om Bob Dylan, «No Direction Home». Jeg ble både fascinert av tekstene og filosofien hans, og av musikken og væremåten hans. Jeg har vel vært Dylan-frelst siden den gang. Da jeg var yngre og enda mer musikknerd enn jeg er i dag, samlet jeg på plater, bøker og dokumentarer om han, sier Njie.
Selv om Ragnhild kan gå måneder uten å høre på Dylan, er musikken hans noe hun kan finne trøst eller inspirasjon i.
– Musikken hans er noe jeg alltid kommer tilbake til. Spesielt hvis jeg går igjennom vanskelige perioder i livet – da finnes det alltid en Dylan-tekst som gjør at det vanskelige i livet føles litt lettere. Jeg jobber som journalist, og er glad i skjønnlitteratur, kreativ skriving og dikt. Tekstmessig er han vel den som har inspirert meg mest, oppsummerer hun.
– «Like A Rolling Stone» fikk innsiden av kroppen min til å føles som crazy bananas, forteller musiker og kunststudent Rikke Frances Wahl (31). «Mr. Tambourine Man» var den første låten hun lærte på gitar og innen hun var 13 var hun Dylan-frelst.
– Med en gang jeg hørte «Like A Rolling Stone», var jeg sikker på at jeg hadde hørt den spilles live i mitt tidligere liv. Jeg fikk en intens følelse av at jeg hadde vært en veldig forelsket hippie en gang i tiden, sier Rikke, og innrømmer at hun nok er en melankolsk sjel med mye følelser.
– Jeg elsker Dylan fordi han skriver tekster som få andre gjør. Jeg elsker han fordi han ikke er en verdensmester på gitar, han har heller ikke en stemme som nødvendigvis gir frysninger. Likevel er han et musikkgeni, som har klart å sette et støkk i hjerter verden over. Han forteller historier om skatter, følelser, lukter og minner. Han har skrevet noen av de sterkeste tekstene jeg kjenner, forteller Rikke.
Emma Nilssen Brandt er 22 år og studerer for å bli faglærer i kunst og håndverk. Hun begynte å høre på Neil Young og Joni Mitchell som 16-åring, og forteller at hun var skeptisk til Dylan i begynnelsen.
– Jeg unngikk faktisk Dylan fordi jeg syntes han var litt overvurdert og tok for mye plass fra andre gode musikere fra samme periode. Jeg kjenner folk som idoliserer han til den grad at de ikke er åpne for andre viktige stemmer fra 60- og 70-tallet. Etter hvert hørte jeg mer på musikken, og innså at jeg kunne oppdage musikken på min måte i stedet for hvordan andre så på han, forklarer hun.
Nilssen Brandt forelsket seg i Dylans musikk fordi tekstene føles så ekte.
– For meg er han en virkelig stor poet med en vill formidlingsevne. Dylan har veldig mange fine tekster som man kan dagdrømme til. Tekstene er ektefølte beskrivelser av menneskelige tanker og følelser man kanskje ikke visste at man selv hadde, sier Nilssen Brandt.
Countryartisten Unnveig Aas (30) oppdaget Bob Dylans musikk gjennom faren sin, og skjønte dermed tidlig hvilken legende Dylan er.
– «Knockin on Heaven's Door» var en av de første sangene jeg lærte meg på gitar. Men det er ikke før de siste årene jeg virkelig har tatt et dypdykk inn i musikken hans, og hørt mange av platene fra start til slutt, forteller hun til NRK.
Aas sier at hun det hun elsker med Dylan er nettopp musikkens allsidighet, og at hun blir inspirert av han når hun skriver sine egne låter.
– Han kan ha kjærlighetssorg, han kan være tøff, han kan være sårbar, han tør å være politisk og han kan være morsom og ironisk. Kanskje til og med alt på samme tid. Han kan synge om seg selv og sitt liv, og han kan synge om andre. Låtene og låtskrivingen hans har et utrolig stort spenn. Når jeg skriver låter selv går jeg ofte til Dylans tekster for inspirasjon, og jeg har også utforsket mange av gitarstemmingene han bruker.
Media har noe av skylden
Professor ved universitetet i Agder, Pål Ketil Botvar mener at media har noe av skylden for at Dylan-fans ofte kan bli fremstilt ensidig.
– Media går ofte etter stereotyper. Hvordan man definerer «fans» blir avgjørende for hvilken gruppe man ender opp med, forklarer han.
Botvar har gjennomført en landsrepresentativ spørreundersøkelse om hvor mange nordmenn som liker Dylans musikk. Der fant han ut at 17 prosent, eller ca. 600 000 voksne nordmenn, likte Dylans musikk «svært godt». Han merket seg også noe som kanskje overrasker om Dylan-entusiaster:
– Blant Dylan-entusiastene (altså de som liker musikken svært godt) er det faktisk flest kvinner, sier han og utfyller at det er 52 prosent mot 48 prosent menn.
– Den typiske Dylan-entusiasten i befolkningen er altså både kvinne og mann, de jobber ofte i offentlig sektor, har middels høy inntekt og ofte universitetsutdanning, forklarer Dylan-forskeren.
Mens cirka 10 prosent av 20-, 30- og 40-åringer elsker Dylan, så sier hele 30 prosent av 50-åringer at de liker musikken svært godt.
– Menn er mer nerdete
NRK-journalist og Dylan-ekspert Espen Aas opplever at voksne menn er de mest «frempå» fansene til Bob Dylan. Han tror at bildet på Dylan-fansen er farget av at menn ofte er mer nerdete fans.
- Les også: Bli bitter med Dylan
– Det handler mye om at menn ofte er mer nerdete på musikk: Vi samler plater, vi liker fjollete detaljer, sier Aas.
Aas' tanker blir bekreftet av Botvar som forteller at menn får mer utbytte av detaljkunnskap.
– Menn har en sterkere dragning mot nerdeaktiviteter enn kvinner. Mennene får dessuten mer kredit for å inneha detaljkunnskap om et emne, sier han.
Dylan-forskeren underbygger dette med kjønnsfordelingen til de som er i nettverk knyttet til Bob Dylan.
– Der endrer den sosiale fordelingen seg. Da er fordelingen på kjønn 80 prosent menn mot 20 prosent kvinner. Disse forumene domineres gjerne av aldersklassen 45-65, og de «organiserte» mannlige Dylan-fansene er mer synlige enn sine kvinnelige motparter, både på nettsidene, i avisene og på Dylan-konserter, forklarer Botvar.
– Hvorfor har det blitt slik?
– Som sosiolog mener jeg dette i stor grad handler om hvordan man skaper anerkjennelse i en gruppekontekst.
– Kunnskap i slik snever forstand gir status i mange maskuline miljøer. Det handler også om at menn har hatt færre forpliktelser i husholdningen og har kunne utvikle hobbyer. Kvinner har tradisjonelt hatt mindre fritid og mer omsorgsansvar, sier Botvar.
Han påpeker likevel at dette er i ferd med å endres og at det også vil ha utslag når det kommer til Dylan-fans.