Ble black metal-kunstner: – Jeg ser ofte ting jeg har laget på T-skjortene til folk

– Mange av dem som ga ut black metal-musikk tidlig på 90-tallet ville ikke bli kommersielle rockestjerner. Men ingen av oss ante hvor eksplosiv og stor denne scenen skulle bli. Det er litt uvirkelig. Og det er gøy å ha vært en del av det, sier Jannicke Wiese-Hansen.

Tidlig på 90-tallet, da den norske black metal-scenen for alvor begynte å få fotfeste, var Bergen et sentralt sted for flere av musikerne som bidro til å løfte musikksjangeren fra undergrunnen og ut til verden.

Blant disse finner vi Enslaved, Immortal og Burzum – band som ofte blir nevnt i forbindelse med de største og mest innflytelsesrike i norsk black metal.

Og de gikk alle til Jannicke for hjelp.

– Jeg pleide ofte å tegne da vi var med hverandre på den tiden. Da Immortal ble til et band, trengte de en logo. Den mente de jeg burde lage, forteller Wiese-Hansen til NRK.

Inspirert av band som Mayhem og Unleashed, gikk hun løs på sine første oppdrag – logoer for Immortal og Burzum. Etter hvert fikk hun også oppdrag om å designe albumcover.

Se noe av verkene her:

– Måtte øve på å si «ja, det har jeg laget»

Suksessen til norsk black metal har ført til at Jannickes motiver er å finne på bandplakater, album og T-skjorter blant metalfans i alle verdens hjørner.

Det tok likevel lang tid hør hun turte å stå frem som kunstneren bak de kjente motivene.

– Bandene ble så store og disse tingene ble så kjent, at jeg nesten følte det som skrytete å si at jeg stod bak dette. Det var ikke hemmelig, men jeg snakket ikke særlig om det.

Det endret seg i 2015 da Wiese-Hansen arrangerte BlekkMetal, en black metal- og tatoveringsfestival i Bergen.

– Vi inviterte norske band og dyktige utenlandske tatoveringsartister som jeg ikke kjente fra før, så for å vise at jeg hadde noe å komme med og hadde litt pondus i miljøet, måtte jeg begynne å anerkjenne hva jeg hadde gjort. Jeg måtte øve på å si at «ja, det har jeg laget». Det var spesielt.

– I dag ser jeg titt og ofte ting jeg har laget på T-skjortene til folk på festivaler. Man blir vant med det, sier hun.

– Ingen sær kunstner

En av Jannickes venner som har gitt henne flere oppdrag siden 90-tallet, er Harald Nævdal – alias Demonaz – i Immortal.

– Det som er så fint med Jannicke, er at hun har en egen evne til å forstå hva man vil ha. Hun er ikke en sær kunstner som nødvendigvis bare må ha det på sin måte, men noen som møter deg på veien, sier Nævdal.

Som artist har han fått hjelp av Jannicke til å flette sammen musikken og det visuelle uttrykket.

– Albumcover og logoer må helst samsvare med stemningen og musikken. Det må henge sammen. Hvis ikke er det meningsløst. Dette er Jannicke flink til, legger han til.

Under studioet til Wiese-Hansen ligger Kristian Espedals galleri Fjalar. Espedal er bedre kjent som black metal-artisten Gaahl fra band som Gorgoroth og Trelldom. Hans nye band – Gaahls Wyrd – har også samarbeidet med Jannicke.

– Jeg har kjent Jannicke i mange år og synes at hun har et unikt kunstnerisk uttrykk, noe som gjorde at jeg ville jobbe med henne, forteller Espedal.

– Har vært sentral siden starten

En annen kjent hardrocker i omgangskretsen til Jannicke, er Enslaved-gitarist Ivar Bjørnson. Enslaved er et band som nyter stor internasjonal suksess om dagen, og har vunnet flere Spellemanpriser.

– Jeg og Einar Selvik kaller Jannicke for mor. Hun har alltid vært veldig flink til å ta vare på folk i miljøet, sier Bjørnson.

– I tillegg har hun det ekstreme grafiske talentet sitt. Hun er blitt en av verdens beste tatovører, så det er stas å gå innom der og henge på studioet. Jannicke har vært en sentral figur i miljøet siden dag én, mener Bjørnson.

På grunn av tatoveringsjobben og andre prosjekter, er det blitt mindre tid på ekstremmetall-kunsten. Men å gi helt slipp på det har hun ingen planer om.

– Det er en del av meg fremdeles. Jeg jobber fortsatt tett med Enslaved, og jeg vil sikkert jobbe videre med Immortal. I tillegg hjelper jeg noen mindre band i miljøet her i Bergen. Det er en del utenlandske band som spør om jeg kan lage noe for dem, og da sier jeg nei. Det har jeg ikke tid til lenger, sier Wiese-Hansen.

De siste årene har hun jobbet med et større minnemynt-prosjekt om vikingarven for den britiske øya Isle of Man. En jobb hun fikk via det norske Samlerhuset, og er verk som formelt måtte bli godkjent av Buckingham Palace.

– Hvis jeg noen gang skal skrive en selvbiografi kan den hete «Fra kirkebrann til dronningland». Fra å lage platecover for Varg Vikernes' Burzum og det mer ekstreme, til å ende opp med å lage mynter for dronningen av England.

Les mer om den norske black metal-historien her:

• NRK TV: Se black metal-dokumentaren «Helvete»