Hopp til innhold

Diagonal Jazz

Diagonal jazz, hva er nå det? I hvert fall noe som krever både stor teknikk og stilforståelse.

David Arthur Skinner
Foto: Marianne Rosvik / Pling Music

CD-anm David Skinner - Diagonal Jazz

Hva slags musikk hadde Duke Ellington spilt om han ikke hadde forlatt oss i 1974, men blitt født da? Og hvordan hadde rytmene hans svingt dersom han ikke hadde vært amerikaner, men bulgarer?

Mot og teknikk

Det er slike spørsmål pianist David Arthur Skinner reiser når han nå framstår med noe så sjeldent i vår tid som en ren solopiano jazzplate. Det kreves mot, teknikk og dyp stilforståelse for å gjøre slikt. Dave Skinner har det hele, og dermed kan han sette arven fra Art Tatum opp mot Thelonious Monk, eller vise hvordan Chopin og Debussy hadde gjort seg som musikalkomponister på 1930-tallet.

Gjennom musikkhistorien

Kort sagt skjærer han på kryss og tvers og skråss gjennom musikkhistorien under den treffende tittel ”diagonal jazz”. Samtidig kan vi jo lure på om dette hadde skjedd dersom engelskfødte Skinner ikke hadde gjort nordmann av seg. De truede balkanrytmene stortrives som kjent nettopp i norsk jazzmiljø.

Ellington i balkanrytme

Duke Ellington

Dermed får Ellingtons påstand at It don’t mean a thing if it ain’t got that swing fornyet mening når den plasseres i drivende 13/8 takt. On the Sunny Side of the Street skinner med sin slitestyrke også i 5-takt med valsefeeling, og akkordene til gode gamle Sweet Georgia Brown lever utmerket i flertydig balkanrytme under Skinners finurlige tittel Sweet Bogdana Georgieva.

Briljant lyd

Men Dave Skinner viser også tenksomt lyriske sider på det klokkereinstemte Bösendorfer-flyglet i briljant lydopptak fra Bark Studio i Oslo. Vi er jo godt vant med den slags her på berget, desto mer interessant er det at knusktørt fravær av kunstig klang faktisk kan bringe oss enda nærmere musikken – når den, instrumentet og utøveren tåler det.

Slitesterk

Så fortsetter rytmeleken. Skinner svinger selv om tempoet er fritt, og hans Superstitious Boogie trives og rives i tre mot to - eller er det 6? Noen av klassikerne kunne tålt saftigere reharmoniseringer, men til gjengjeld får vi tidenes utforskning av akkordforskyvningsmuligheter i den stadig like slitesterke Tea for Two. Så kan du selvsagt spørre hvor nyskapende er dette? Men for deg som stadig vet å verdsette elegant taffelpiano med stride og boogie woogie på høyt nivå: Sjekk ut David Skinners Diagonal Jazz.

  • David Skinner - Diagonal Jazz
    Foto: Hilde Kjepso / Pling Music
    David Arthur Skinner, piano
  • Diagonal Jazz
  • Pling Music PLING 011

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.