NRK Meny
Normal

Dåp på voodoo-vis

Berserk-gutta reiser til Haiti og får skuta døpt på voodoo-manér. Les kaptein Jarle Andhøys skipslogg.

Berserk-gjengen
Foto: Wildvikings.com

Hispaniola var spanjolenes første koloni i den nye verden. Den er i dag delt i to av Dominikanske republikk i Øst og Haiti i Vest.

Berserk ankom tidligere Hispaniola, reiste igjennom en trang passage forbi franske fort og kanoner på vei inn til frihetens havn: Port Liberty – hovedstaden i Haiti.

Folketomt

En blodrød sol hang over fortet i utkanten av byen, ingen neonskilt var å se, men lyden av trommer dundret fra land, da Berserk ankom Haiti.

- Bor det virkelig folk her? undret Fred imens han kikket på en forlist lastebåt ved navn Ismahel gjennom kikkerten.

Et FN-flagg viste hvit manns og sivilisasjonens tilstedeværelse, men ellers hadde Berserk seilt rett inn i den tredje verden, eller noe som lignet på et steinaldersamfunn.

Hus var bygd av jord og båtene av tre som i norsk vikingtid, og vi hadde ankommet Haiti for å møte afrikansk mystikk og velsignelse av urtidenes guder for dåp og jordomseiling til verdens utkanter.

Voodoo-dåp

Etter noen dagers søk og møte med lokale som måtte ta på, føle og kjenne på hvite menn i byen fikk vi kontakt med ei prestinne som ville gjennomføre en voodoo-dåp av båten.

Vi fikk i oppdrag å anskaffe bønner, ris, hane, brennevin, griseblod, en geiteklo, mais, stearinlys og popcorn før møte på søndag under gudstjeneste, utenfor frihetens fort der prestinnen skulle møte oss med medhjelpere for dåp.

Bønner og rom

Soloppgang søndag våknet vi til lyden av trommer. Svarte menn med hvite smil strømmet ned til fortet i hundretalls for å besiktige Berserk som skulle døpes.

Båten med haikjeften hadde blitt ”the talk of the town” og en kuriositet for de fleste.

Under lyden av kirkeklokker kom prestinnen med fem trommeslagere og to medhjelpere for innvielse av båt og mannskap i svart mystikk.

- Blod og vann, liv og fruktbarhet, sa prestinnen idet hun la hanen på kapteinens hode og smørte det inn med en blanding av bønner, rom og mais.

Skremt trønder

Knut var neste, men hun hadde så vidt lagt hodet hans i rom før han spratt av gårde og prøvde å løpe fra henne.

- Æ vil ittj ha meir rom,æ vill ittj….æ har fått det i augan…! skrek den vettskremde trøneren.

En intens stemning preget båten, og de neste seks timene raste av sted i dyp transe og pulserende rytmer.

Avslutningsvis messet prestinnen over et svart flagg som hun hadde med seg. Svart med hvit dødningsskalle... 

- Frihet og liv, blod og hav, frihet og liv, blod og hav, messet hun mens det svarte banneret ble heist til topps.

Helbredet?

- Bonne vent, hvisket prestinnen, mens lyden av trommer ebbet ut.

Hun var ferdig, og ble hentet av en fiskerbåt. Den magiske stemningen ombord var brutt.

- Det der var ikke akkurat som gudstjeneste i kirka, sa Supern stille da de siste hadde forlatt båten.

En mild vind blåste i riggen. Flagget logret stolt.

- Æ har ittj vondt i ryggen lenger, sa Knut.

- Foten min føles bra den også, stemte Fred i.

Fred og harmoni - inntil videre

Hvit klut ble heist og harmonien varte og rakk i medvind til vi ankom amerikansk grunn i Sosialistiske Cuba.

- I hereby order you to buoy seven, sa en sinna stemme til vi hadde kastet ankeret.

Dernest trodde vi alt var bra - til vi ble tatt i arrest noen dager senere…