"Madison" har de kalt plata, etter universitetet og byen hvor den nå 77-årige Richard Davis har vært mentor og inspirator for unge bassister fra hele verden gjennom siste generasjon. Før det var han en av USAs mest ettertraktede studiomusikere og spilte med alle fra Miles Davis og Eric Dolphy til Leonard Bernstein og Bruce Springsteen.
Besatt av bass
To kontrabasser - et håpløst prosjekt skulle man tro. Hvilket herved er motbevist. Tine Asmundsen og Richard Davis tråkker nemlig ikke på hverandre, de går inn og ut av ulike roller som solister, akkompagnatører og likeverdige samtalepartnere. Og det svinger fra første takt, men vær beredt – du har mange overraskelser i vente. For Richard Davis og Tine Asmundsen er begge besatt av kontrabassen. De filer og gnikker og gnir, knipser og slamrer og banker – og deler med oss sin lyttende glede og forundring over lydene som kommer ut.
Historisk spenn
Musikken har jazzhistorisk spenn. Ved siden av originalkomposisjoner bys det på både Horace Silver og John Coltrane-klassikere i ny og original innpakning. Dessuten har Tine brakt med seg til studio i Madison den kreative Vidar Johansen, som med saksofon, fløyte og bassklarinett nok en gang dokumenterer sin unike evne til lojalt å gå inn i nye situasjoner. Johansen bidrar også med flere underfundige komposisjoner, heriblant et musikalsk mareritt vi ikke ville vært foruten.
Fjerdemann i laget er trommis Robert Shy, mest kjent fra samspillet med Roland Kirk på 70-tallet, og nå årvåkent til stede i den norsk-amerikanske dialogen, snart 40 år etter.
Forener og forsoner
Tine + Richard
Foto: George HelmkeMadison er et oppsiktsvekkende og uklassifiserbart dokument over en levende kultur med århundrelange røtter til Afrika og Europa, en kultur som forener og forsoner musiske mennesker i felles glede. Fotografiene av en svart og en hvit hånd, flettet sammen i et sterkt og kjærlig grep om basshalsen er noe av det vakreste og best illustrerende jeg har sett som platecover.
