Hopp til innhold

Bruker tusenvis på Instagram-shopping: Behnaz gjemmer pakkene for de hun bor med

Behnaz Ranjbar (28) har brukt flere tusen kroner på å handle gjennom reklamene hun ser på Instagram og Facebook.

Behnaz Ranjbar

ØKT REKLAME: Mengden spesialtilpasset reklame har økt siden Instagram begynte med det i 2013.

Foto: Aida Khorami / NRK

Hun går gjennom Instagram og teller hvor mange reklame-innlegg som dukker opp på hennes side.

– Det er jo ikke rart at jeg shopper så mye som jeg gjør når hvert fjerde innlegg viser meg klær og salg, sier Behnaz.

En uformell gjennomgang NRK har gjort viser at circa hvert fjerde innlegg på Instagram er spesialtilpasset reklame.

Det er en stor økning fra da plattformen begynte med reklame i 2013.

NRK testet fem ulike mobilbrukere med ulik kjønn og alder. Vi scrollet gjennom 100 innlegg og cirka hvert fjerde innlegg var reklame.

Dette kan variere fra bruker til bruker, og det er grunn til å tro at storbrukere får mer reklame.

Behnaz har den siste tiden brukt flere tusen kroner på å handle gjennom reklamene hun ser.

Gjemmer pakker

– Jeg har handlet mye mer enn det jeg vanligvis har pleid å gjøre og den eneste grunnen er fordi du får det servert.

Hun går sjelden inn på nettsider og fysiske butikker, men opplever at forbruket hennes har økt på grunn av reklamene hun ser.

Behnaz Ranjbar

Det er ikke noe du går og leter etter, det er bare noe som popper opp foran deg, sier hun

Foto: Aida Khorami / NRK

Så mye at hun har begynt å gjemme pakkene som kommer på døren for de hun bor med.

– Jeg lar pakkene bli i bilen til jeg er alene hjemme eller så kaster jeg pakkene inn på rommet før jeg går inn i stuen.

– Vet alt om deg

Men hvorfor er reklamene så treffsikre?

Teknologijournalist Martin Gundersen i NRKbeta forklarer at det handler om informasjonen selskapene har på oss.

Martin Gundersen er journalist i NRKbeta.

Martin Gundersen sier det er måter å begrense informasjonen Facebook har på oss.

Foto: Emily Louisa Millan Eide / NRK

– Facebook vet utrolig mye om våre digitale liv. De vet hvilke nettsider vi besøker og hvilke nettbutikker vi har lagt igjen penger på.

– De har blitt et av verdens mest verdifulle selskap ved å være et bindeledd mellom oss brukere og annonsører. Facebook står i midten, de vet utrolig mye om oss og kan derfor gi oss treffsikre annonser.

I en ny rapport tar Forbrukerrådet oppgjør med det de kaller «overvåkningsbasert reklame», noe de ønsker å forby.

55 organisasjoner har hengt seg på og tar et oppgjør med den dominerende forretningsmodellen på internett.

Les mer om det her.

Kan man slå det av?

Hva hvis jeg ikke vil at Facebook skal vite så mye om meg?

– Du kan gjøre flere ting for å begrense hvor mye informasjon du deler med Facebook og Instagram. Du kan slå av at Facebook kan spore deg på andre apper og nettsider. Du kan også si at visse typer annonser ønsker jeg ikke å få, sier Gundersen.

–Folk ønsker relevant innhold

Nina Hareide-Larsen fra Facebook mener at plattformen har mye annet å tilby enn kjøp og salg.

– Det er ingen som ønsker at noen skal oppleve utfordringer med økonomi. Folk samler seg hos oss for å få tips til å spare og ikke overforbruke gjennom ulike grupper.

Hun mener det er gunstig for forbrukere å få reklame fra produkter og tjenester som de normalt ikke ville sett.

Nina Hareide-Larsen

Hareide-Larsen mener det er god balanse mellom ulike type innhold på plattformen.

Foto: Facebook

– Vi vet jo at de aller fleste ønsker å se relevant innhold på plattformen vår. Enten det er innhold fra folk du kjenner, grupper du følger, tema du er interessert men også de betalte annonsene.

Det er Behnaz uenig i.

– Nei, det er selvfølgelig kjipt fordi man bruker penger man ikke har.

Hun oppfordrer andre til å tenke gjennom sine egne forbrukervaner nå.

– Jeg tror det hjelper å snakke om det. Det er nå jeg innser at jeg har brukt mye penger på å handle gjennom reklamer.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters