Vangsgutane - et kultfenomen

Julehefter er en tradisjon for mange. Det er ikke så rart, for de har kommet ut hver eneste jul i snart 100 år her i landet. Forfatter Leif Halse og tegner Jens R. Nilssen skapte et kultfenomen med juleheftet "Vangsgutane", som i vinter også gleder amerikanske lesere. Forfatter Solveig Aareskjold mener det er interessant å lese om barn som får stort ansvar, men syns historiene er for prektige.

Vangsgutane

Fra tegneserien 'Vangsgutane' - en snillere versjon av 'Knoll og Tott'.

Foto: Leif Halse, Fonna forlag

Hør programmet i nettradio: Bok i P2-klassikeren: Vangsgutane

I "Vangsgutane" dreier det seg om de to brødrene Steinar og Kåre Vangen, rampegutten Larris, og om livet deres på bygda i Todalen på Nordmøre. De fantasifulle historiene fra Vestlandet har gjort sterkt inntrykk på norske lesere opp igjennom ti-årene. Men forfatter Solveig Aareskjold mener at de to guttene er litt for ordentlige.

- Vangsgutane hadde veldig liten appell til meg. De puslet med sitt i sin lille verden. Jeg hadde ikke noe imot at folk er prektige. Det å ha god moral er ofte et godt verktøy i kunsten å overleve, sier forfatter Solveig Aareskjold, som er oppvokst med "Vangsgutane".

Likhet med fattige land


Aareskjold synes det er interessant å se på de gamle dagenes liv i Norge, som er skildret i serien, fordi de ligner endel på verden slik den er i dag - i fattige land.

- Det ligner på samtiden så mange steder i verden, for eksempel i afrikanske og asiatiske samfunn nå for tiden. For eksempel det å måtte overta økonomien, er det mange små gutter og jenter som må tre inn i nå. Dette er det jo ingen norske barn som gjør lenger, sier Aareskjold.


Startet som moralsk protest

Den tradisjonsrike tegneserien startet som en serie i Nynorsk Vekeblad i årene 1940 til 1954. Serien kom som en reaksjon på tidens umoralske tegneserier, med rampestreker i fokus. "Vangsgutane" er derfor en mer moralsk versjon av "Knoll og Tott", som kom ut første gang i 1911. Hovedpersonene i "Vangsgutane" gjør nemlig ikke bare rampestreker, men tar i stedet ansvar og er gode forbilder.

Juleheftet så dagens lys etter at redaktøren i Nynorsk Vekeblad, Hans Aarnes, bestilte tegneserien.

Serieforfatteren Leif Halse hadde allerede forsøkt å komme med noen forslag til en nynorsk serie for ukebladet, uten at redaktøren hadde vært helt fornøyd.

- Først kom far med en sak som han kalte "Snorre Snartenkt", som Aarnes syntes var for pedagogisk, og ba ham lage noe nytt, sier sønnen Steinar Floan Halse til Bok i P2.

Redaktøren ville ha en serie med to unge gutter som skulle være modeller for andre. Han var nemlig ikke så glad i "Knoll og Tott".

- Far brukte erfaringer fra sin egen barndom i Surnadal på Nordmøre til å lage serien, sier Halse.

Allerede fra 1941 ble serien utgitt som eget julehefte, i tillegg til bladet.

Frodige historier

Vangsgutane

Tegneren Jens R. Nilssen var allerede kjent for mange nordmenn gjennom bladet 'Karikaturen', og ikke minst tegneserien 'Smørbukk'.

Foto: Illustrasjon: Jens R. Nilssen

Helt fra de første uke-historiene med "Vangsgutane" ble publisert i 1940, og gjennom de neste 20 årene, skulle Halses frodige historier og tegneren Jens R. Nilssens strek gjøre serien svært populær.

I 1973 kom serien dessuten i bokform, med tekst og tegninger på hver sin side. Det siste nyskrevne heftet ble gitt ut julen 1981, og siden 1983 har heftet kommet ut som opptrykk av tidligere serier, på Fonna Forlag, som altså ga ut Nynorsk Vekeblad - der det hele startet.

Hør NRK P2 direkte her

Flere klassikere

Siste om bøker fra TV og radio

Kulturhusets programleder Siss Vik intervjuer forfatter Gunnar Staalesen, som kommer ut med sin 19. krimroman om etterforskeren Varg Veum. (Sendt 3. august 2016)