«Vangsgutane» ble først utgitt i Nynorsk Vekeblad fra 1940 til 1954. Serien har også kapret en plass i fleres hjerter som julehefte. Leif Halse skapte historien, som gjør leserne kjent med en mer «moralsk» versjon av Knoll og Tott.
Gode forbilder
Tegneserien skulle nemlig ha hovedpersoner som kunne være forbilder. Dermed ble det to gutter som ikke bare gjorde rampestreker, men som også tok ansvar og arbeidet på gården sammen med moren.
Nå skal det amerikanske forlaget Astri My Astri Publishing bringe tegneserien til amerikanske lesere. Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet (NORLA) støtter prosjektet og dekker utgiftene til oversetning.
Arbeidstittelen på prosjektet er «The boys from Vangen». Tekstene skal også se dagens lys på norsk nok en gang.
Stolt sønn
Steinar Floan Halse, serieskaperens sønn, begynte å tenke på prosjektet for 18 år siden. Nå er han stolt over å se sin fars livsverk få en ny æra – på engelsk.
– Jeg begynte å tenke på det i 1990. Jeg så på en barnebok far hadde skrevet om serien, og tenkte det ville være en god idé å skrive det på engelsk, sier Floan Halse.
Den engelske versjonen er ventet en gang i neste år, og Floan Halse håper mange norskamerikanere vil huske serien fra barndommen og bringe historiene videre til sine barn.
– Jeg er blitt fortalt at en professor ved universitetet i Minnesota fikk se en forhåndsversjon av serien på engelsk. Da han så «The Boys From Vangen» sa han «jøss, det er jo det som far holdt på med i Telemark».
– Det var kanskje den hendelsen som var gnisten som førte til at forlaget ville gi ut serien, sier Steinar Floan Halse.
- Identifiserte meg med Larris
Øystein Runde
Foto: Sondre Bjørdal / NRKTegneserieskaperen Øystein Runde leste Vangsgutane i sin barndom. Han sier at det spesielle med Vangsgutane er at det er en nøktern skildring av bygdelivet fra den tiden, og at guttene er veldig prektige.
- Jeg identifiserte meg mest med husmannssønnen Larris som alltid forsøkte å stjele ære for alle de gode og prektige påfunnene som Vangsgutane kom opp med.
Runde minnes at husmannssønnen ofte endte opp med hodet i grisebingen, å få buksevann, eller å bli kidnappet av kannibaler.
- Det er vel et etisk problem i denne serien at husmannssønnen var dum, tegnet stygt og at alt var feil med ham. Etter hvert ble også denne karakteren utdypet gjort mer menneskelig, avslutter Runde.
