Ikke bare flommer ungdomslitteraturen over av dystopier for tiden, fortellinger der ungdom må greie seg på nye måter etter at en naturkatastofe eller krig har fått verden slik vi kjenner den i dag til å gå under.
Også i de realistiske romanene er det mørket og alvoret som råder. Humor er det mindre av. Ikke dermed sagt at bøkene er dårlige. Her er et knippe riktig gode:
Marit Kaldhol «Zweet»
Vond og viktig roman om verdien av mangfold. Lill Miriam er ikke som alle andre. Når en gasslekkasje gjør at skolen må evakueres, gjemmer hun seg på loftet. Hun ser redningsmannskapene som terrorister. Vil hun overleve? «Zweet» er en roman som kombinerer spenning, filosofi og miljøvern uten at jeg opplever kombinasjonen som søkt. Boken er smart, ambisiøs og inderlig på samme tid. Dessuten tar den unge mennesker og deres sosiale samvittighet på alvor.
- Les også:
Sverre Knudsen «Arons hevn»
Andre del i dystopi-trilogien om unggutten Aaron, som lever i et samfunn der markedskreftene har tatt overhånd, og der de som sitter med makten gjerne setter i gang krig og sultenød for å sikre egen profitt. En genial vitenskapsmann har funnet opp en maskin som kan gjøre mennesker 100 % gode. Men mengden av ondskap er konstant. Hvor blir den fjernede ondskapen av? Og hva skjer med de gode intensjoner når kommersielle krefter tar over? Bredt anlagt om etiske dilemmaer. Dramatisk så det holder.
Guro Hoftun Gjestad «Ord på S»
Nydelig roman om sorg og savn. Og om gryende kjærlighet. 17 år gamle Suns pappa dør brått i en ulykke. Moren har bodd i Spania med ny samboer siden Sun var liten. Har hun i det hele tatt savnet Sun? Guro Hoftun Gjestad skriver klokt om hvordan sorgen erfares, det gjør hun gjennom helt konkrete registreringer av hverdagslige gjøremål, som aldri kan bli helt de samme igjen. Eller kan man gå videre? Små glimt av lykke underveis gjør at dette ikke bare blir en dyster sørgesang.
- Les også:
Alf Kjetil Walgermo «Kjære søster»
Eli Anne skriver på søsterens facebook-vegg hver eneste dag i et halvt år etter at søsteren er død. Amalie var ett år yngre, søstrene hadde et nært forhold, men litt etter litt kommer det frem at ikke alt var like greit. Sorgen blander seg med en følelse av svik, skyldfølelse og skam. De korte, personlige og svært muntlige tekstene er såre. Gjennom dem kan sorgen bearbeides: Bekjennelse og erkjennelse blir nøkkelbegreper i fortellingen.
Fatima Sharafeddine «Du, jente!»
Libanesisk fotelling om Faten, ungjenta som blir sendt fra landsbyen hjemme til en velstående familie i Beirut, for å være tjenestejente der. Faten ville helst fortsette på skolen, men må tjene penger til familien. En annerledes ungdomsroman der den friheten de fleste norske jenter tar for gitt er fullstendig fraværende. En bok som åpner blikket for en annen verden og en annen hverdag enn den helt nære.
- Les også:
- Hør også:
