– Utrolig atmosfærisk fint sted! Vi har nesten ikke behøvd å putte inn en eneste rekvisitt, sier Hans Olav Brenner entusiastisk og viser oss rundt i det øverste loftsrommet på Deichmanske hovedbibliotek i Oslo.
Her skal studioet med et helt nytt konsept spilles inn. Det er kjente gjester, men ingen av dem er skjønnlitterære forfattere. Alle får velge seg én bok de mener har hatt stor betydning for dem.
Det er den de skal snakke om.
– Jeg syntes først det var en litt ellevill ide, men nå er jeg overbegeistret, sier Brenner.
Bøkene – mange klassikere – blir satt i Brenners bokhylle som en kulisse. I bokhyllen skal han samle bøker som absolutt må være med når Deichmanske hovedbibliotek flytter til Bjørvika, og samlingen skal slankes.
Redd det ikke ville funke
Brenner var engstelig for at gjestene skulle holde tilbake og ikke helt klare å sette ord på opplevelsene. Men etter at de to første gjestene – musikeren Odd Nordstoga og legen Gro Nylander – har valgt ut hver sin bok, er han beroliget.
– Her er det rom for utdypninger, og den muligheten griper gjestene helt åpenbart.
De valgte henholdsvis «Det store spelet» av Tarjei Vesaas og «Kristin Lavransdatter» av Sigrid Undset. Den første hadde ikke Brenner lest. Om man skal ha dårlig samvittighet for ikke å ha lest alt mulig?
– Overhodet ikke. Man må droppe den dårlige samvittigheten og være glad for det man får lest.
Han er fortsatt glad i å gjøre forfatterintervjuer, men har følt at det ligger noe uforløst i lesernes opplevelser.
– Veldig mange har opplevd at bøker har betydd noe spesielt – noe helt livsavgjørende – i en bestemt fase av livet.
Blant gjestene som kommer er Stein Torleif Bjella, Øystein Greni, Kari Bremnes og Thorvald Stoltenberg (se hele listen i bunnen av saken).
Vanskeligere enn man tror
Det å velge en eneste bok er vanskeligere enn man tror, bemerker Brenner.
– Jeg har tenkt mye på dette. «Om jeg måtte velge én bok». Jeg trodde det var «Bestialitetens historie» av Jens Bjørneboe, eller kanskje «Markens grøde». Eller «Mysterier» av Knut Hamsun?
– Men så skjønte jeg plutselig en dag at det er Agnar Mykles erotiske bøker som har gjort mest inntrykk.
– Det er Mykle som var min store, sterke leseopplevelse, som forandret meg – som rystet mine innvoller på et avgjørende tidspunkt i livet.
– Hva var det som skjedde?
– Nei, altså. «Lasso rundt fru Luna» og «Sangen om den røde rubin» er begge hovedverk om lengsel og urealisert kjærlighet. Det å ikke få fri tilgang til livets goder blir en høyere livsform. Det preget meg veldig lenge.