Vi er i en bil i USA på 40-tallet. I baksetet sitter en mann og skriver. Kona Vera kjører. De er på jakt etter sommerfugler. Mannen er en lidenskapelig samler. Han elsker det skjønne og unyttige ved dem. Paret har med sønnen i bilen. Slik er det hver sommer. Familien reiser rundt, fanger sommerfugler, bor på billige moteller og far skriver bok. Penger er det lite av.
Boken mannen i baksetet skriver på, kommer ikke til å bli utgitt før i 1955 selv om han første gang tenkte ut historien i 1939. For det tar lang tid å skrive det vakreste av det vakre om det skitneste av det skitne langs en highway et sted - en gang - i Amerika.
Barndom i Russland
Sommerfuglfangeren var Vladimir Nabokov. Lær deg uttalen av navnet hans med én gang. NaBÅkåv. Nabokov sier selv at et menneske som ikke kan uttale hans navn riktig, heller ikke vil forstå hva han har skrevet.
Dette var ikke den eneste arrogante og kraftige utsagnet hans, men så hadde han også en bemerkelsesverdig bakgrunn. Lille Vladimir ble født inn i en av Russlands rikeste familier. Hans bestefar satt i tsarens regjering. Da han skulle lære å male, hyret familien inn Russlands beste maler. Da han skulle lære å kjøre bil var det Russlands beste racerbilsjåfør som fikk jobben. Guvernantene snakket engelsk og fransk i tillegg til russisk. Selv sa Nabokov at han var et alminnelig trespråklig barn.
Dominique Swain og Jeremy Irons hadde hovedrollene i nyinnspillingen av 'Lolita' som ble vist på kino i 1997.
Foto: OFF / AFPFlyttet til USA
Revolusjonen i 1917 forandret alt. Nabokov og hans kone Vera dro til Vest-Europa, og som flyktninger flest - uten penger. Nabokov underviste i litteratur, tennis og boksing. I tillegg skrev han bøker på russisk, men de nådde sjelden utover det russiske eksilmiljøet. Etter mange år i Paris og Berlin flyttet Vladimir og Vera Nabokov til Amerika i 1937. Vera Nabokov var jøde og tidene var vanskelige i Europa.
Omtreny samtidig - i 1939 - skrev Nabokov en novelle om en eldre mann som forelsker seg i en ung jente. Novellen ble ingen suksess, men den samme ideen fulgte ham over til USA.
I USA underviste han i litteratur ved Cornell University mens somrene ble brukt til sommerfuglfanging. Nabokov elsket sommerfugler. Og sjakk. Begge hobbyene krever et pedantisk sinn, noe Nabokov i høyeste grad kan sies å ha hatt. Ingenting Nabokov gjorde eller skrev var tilfeldig – ta for eksempel navnet Lolita. Dette er oppskriften på hvordan det skal uttales: L-en skal være flytende og delikat – ikke den tunge og klamme amerikanske l-en. Den første stavelsen LO er som i lollipop. L nr. to skal ikke være for tydelig, og den siste stavelsen ITA skal ha den latinske ømheten. Lolita er forkortelsen for Dolores som igjen kommer av latin – dolor – smerte.
Vurderte å brenne manuset
Å reise til USA skulle vise seg å bli forløsningen for Nabokov. Den samme historien ”middelaldrende mann forelsker seg i unge jente” ble nå satt i det landskapet han selv reiste i: billige moteller langs veien… på sommerfugljakt. Sakte, men sikkert, grodde "Lolita" og Amerika frem i Nabokovs hode. men det var vanskelig. I 1949 vurderte han å brenne hele manuset, men besinnet i siste liten og arbeidet videre. Fire amerikanske forlag avviste den, men i 1955 antok Olympia Press i Paris boken. Olympia Press hadde slått seg opp på å gi ut erotiske bøker på engelsk, og dette var midt i blinken. For Nabokov var det ingen ønskesituasjon, men som han selv sa: ”Har du født barnet vil du gjerne se det gift også”
Ble forbudt
"Lolita" ble raskt forbudt både i Frankrike og England (og mange andre land), men etter flere rettsaker måtte sensurmyndighetene lempe på forbudet, og cirka 1959 var forbudene fjernet. Dette er også året da "Lolita" kom ut i Norge første gang.
På slutten av 50-tallet skrev Nabukov "Lolita" om til et filmmanus for Stanley Kubrick. Det første manuset var etter sigende på svimlende 800 sider. Kubrick sendte det tilbake med følgende beskjed: "Kutt". Det var en smertelig prosess for detaljenes mester, men filmen kom i 1961 med James Mason som hovedpersonen Humbert Humbert og Shelly Winters som Lolita. Peter Sellers spiller Quilty. Filmen er i svart-hvitt og bærer preg av forsiktighet overfor sensurmyndighetene.
Etterpå
"Lolita" gjorde Nabokov rik og berømt. Han sluttet å undervise og flyttet inn på et hotell i Montreux. Der bodde han til sin død uten noensinne å ha eid et hjem. Han sa selv at det ikke var noen vits – alt ville bare blitt en blek kopi av hva han forlot i sitt barndoms Russland.
