NRK Meny
Normal

Skrev seg bort fra det biografiske

Den amerikanske forfatteren Matthew Thomas fikk se Alzheimer på nært hold, og bruker den vanskelige erfaringen i sin debutbok «Når vi mister oss selv».

Matthew Thomas

Matthew Thomas brukte ti år på å skrive sin debutroman «Når vi mister oss selv» . – Der er galskap å skrive på samme bok over så mange år, men det ville ha vært enda mer galskap å ikke gjøre den ferdig, forteller forfatteren.

Foto: Thomas Espevik / NRK

Når vi mister oss selv

Matthew Thomas' debutroman er nå ute på norsk. Romanen er foreløpig oversatt til 19 språk.

Etter å ha jobbet i ti år med sin debutroman, brakdebuterte 40 år gamle Matthew Thomas høsten 2014 med «We are not ourselves». Romanen har fått enorm oppmerksomhet og oversettes stadig til nye språk.

– Jeg har ikke klart å ta innover meg at boken leses på så mange forskjellige språk. Jeg jobbet med den i ti år, og lenge var det bare kona og noen få venner som fikk se hva jeg skrev, forteller forfatteren til NRK under sitt første norgesbesøk.

Skriver om Alzheimer

Thomas´ roman er blitt omtalt som «den store amerikanske romanen om Alzheimer», en sykdom forfatteren har sett på nært hold. Etter flere års sykdom, døde faren hans av Alzheimer i 2002.

Likevel ville ikke Thomas skrive om denne erfaringen før han klarte å finne en større tematikk å putte den inn i. Løsningen ble en karakter med navn Eileen.

– Hun søkte stabilitet i så stor grad at det ville være helt krise for henne om hennes ektemann fikk Alzheimer. Det ble min mulighet til å skrive om denne sykdommen.

Var det vanskelig å skrive om noe som var en del av din familiehistorie?

– Det vanskelige var frykten for at Eileen skulle bli identifisert som min mor. Av den grunn tok jeg bort det som gjorde henne menneskelig, uten at det fungerte. Jeg fant ut at jeg måtte tillate karakterene mine å være mennesker.

«Vil du at kona di skal ha myndighet til å ta beslutninger på dine vegne?» spurte legen overdrevent tydelig, som for å formidle alvoret i hva Ed sa fra seg. Ed lo og spurte legen om han var gift. Legen nikket. «Da vil det kanskje ikke overraske deg å høre at det er kona mi som har vært sjefen så lenge vi har vært gift», sa Ed, og legen lo solidarisk, ektemenn imellom, før han krysset av i ruten «Pasienten har p.t. tilstrekkelig vurderingsevne».

Matthew Thomas / «Når vi mister oss selv» (side 330-331)

– Romanen handler ikke om min far

Den britiske forfatteren Helen Dunmore skrev at «forfatterens beskrivelse av farens eskalerende Alzheimer er enestående og intens rørende». Hva tenker du om det?

– Jeg vil si det er et forsøk på å knytte et verk sammen med forfatterens liv. Men min roman handler ikke om min far. Jeg måtte skrive meg bort fra det biografiske for å få romanen til å fungere.

Tror du fiksjonsfortellinger gir en bedre forutsetning til å skrive om en sykdomsopplevelse enn en biografi kunne ha gjort?

– Jeg tror ikke at en biografi, med mindre den er skrevet med skjønnlitterær skriveteknikk, gir like god tilgang til det emosjonelle livet til personer som er involvert i en sykdom.

Stor fan av Knausgård

Selv om Matthew Thomas er i Norge for første gang, har han allerede lest flere norske forfattere. En av dem han liker best, er Karl Ove Knausgård.

– Jeg liker ideen om å skrive om det ordinære livet. Det er en del av mitt prosjekt også.

Men biografiske fakta er ikke like viktig for den amerikanske forfatteren.

– Biografisk fakta sier lite om hva som har foregått i et liv. Det indre livet er så mye større, og det er det jeg vil fange når jeg skriver fiksjon.