Hvorfor elsker vi disse diktene?

Det er den draumen me ber på / at noko vedunderleg skal skje

Disse linjene kjenner mange av oss igjen fra Olav H. Hauges kjente dikt «Det er den draumen». Hauge er en av Norges mest folkekjære lyrikere, og diktene hans brukes ofte i begravelse, konfirmasjon og bryllup.

• Les også: – Dette diktet gjør det enklere å være menneske

Hva er det som gjør at noen dikt får en slik bred appell?

Sterk henvendelse eller sterkt alvor

For å prøve å svare på spørsmålet, har vi bedt litteraturforsker Marit Grøtta kommentere et lite utvalg av norske dikt som har blitt stående i ettertiden, deriblant Hauges «Det er den draumen», Stein Mehrens «Jeg holder ditt hode» og «Tale for loffen» av Jan Erik Vold.

– Først og fremst så tror jeg at diktet må handle om noe som oppleves som viktig, at det har en viss dybde og en slags sannhet som er gjenkjennelig for den som leser eller hører det, sier Grøtta.

– Du må ha en form som når fram, og ofte er rytme, rim og gjentagelser med på å skape et mønster i diktet som gjør at det er lettere å huske det. Det er dessuten noe med stemmen i diktet, at du har en henvendelse som er sterk og tillitsverdig, fortsetter hun.

Hvilket dikt har blitt stående i ditt liv og hvorfor? Si din mening på Bokbloggen!

– Et mønster som gjør diktet lett å huske

Grøtta trekker frem Hauges dikt som et godt eksempel på vellykket bruk av gjentagelser og en tematikk som appellerer til mange.

– Diktet setter ord på en drøm eller en lengsel som de fleste bærer på, men som er vanskelig å si noe konkret om eller sette ord på. Det at han skriver «den draumen me ber på» i den første verselinjen, gjør også diktet veldig inkluderende, forklarer litteraturforskeren.

– Gjentagelser som «at tidi skal opna seg / at hjarta skal opna seg /at dører skal opna seg» har en veldig klar funksjon, og er med på å gi diktet et mønster som gjør det lett å huske.

Hun mener at kunsten å skrive lyrikk ofte handler om å ha både dybde og enkelhet, og at disse to elementene har skilt lag hos mange av de mer moderne lyrikerne.

– Dikt med dybde er ofte litt intrikate, mens de som er enkle ofte mangler dybde. Det finnes selvfølgelig samtidspoeter som skriver både enkelt og med dybde, men de må løftes fram, forklarer Grøtta.

– Det bryter med våre forventninger

Et annet aspekt som kan være med på å gjøre at noen dikt blir folkeeie, er at de er bygd opp rundt et tydelig enkeltbilde eller et konkret motiv. Eksempler på dette er Halldis Moren Vesaas' «Ord over grind» eller Stein Mehrens «Jeg holder ditt hode», fra diktsamlingen Mot en verden av lys fra 1963.

Diktet begynner med linjene «Jeg holder ditt hode / i mine hender, som du holder / mitt hjerte i din ømhet».

– Det begynner med et tydelig bilde, et hode som holdes i hendene, og det er veldig intimt. Med en gang man snakker om hode, hender, hjerte, bryst og fang så er du i intimsonen, og det skaper nærhet, sier Grøtta.

I likhet med Hauge, handler Mehrens dikt om noe vesentlig ved livet som er vanskelig å sette ord på. Men noen dikt blir husket selv om de ikke er preget av tungt alvor. Det er tilfellet eksempelvis med Jan Erik Volds velkjente «Tale for loffen».

– Dette er et veldig morsomt dikt som jeg tror har blitt stående hovedsakelig av to grunner. Den ene er at det er overraskende, det bryter med våre forventninger om hva et dikt skal handle om. Men det er også det at Jan Erik Vold faktisk har noe å si oss om loffen og får loffen til å bli viktig, mener Grøtta.

– Det er dessuten enkelt og konkret, det tilhører hverdagslivet. Om vi ikke spiser loff hver dag, er det likevel noe som hører til de nære ting, fortsetter hun.

– Dikt blir ikke godt nok formidlet

Et av de nyeste diktene som har grepet mange lesere, er Johann Grips «Hentet» fra 2003, som begynner med linjene «Barn / har en egen måte / å bruke språket på. / I barnehagen der / sønnen min går, / blir de for eksempel 'henta'».

– Dette diktet har allerede fått sitt eget liv, til dels fordi det har et veldig tydelig bilde, et barn som blir hentet i barnehagen. Det er en ganske enkel observasjon fra hverdagslivet som løftes fram og skaper gjenkjennelse, sier Grøtta.

• Hør Johann Grip snakke om poesien i Bibelen i Diktafon

Men hvorfor er så få av våre mest folkekjære dikt skrevet de siste ti-femten årene?

– De siste ti årene har det vært en tendens til å skrive dikt som er litt mer intrikate og kompliserte i språket, noe som gjør at de ikke når så lett fram til dem som ikke er vant med å lese lyrikk, forklarer hun.

For at noe skal huskes, må det ofte formidles og repeteres, men Grøtta synes ikke at lyrikk blir godt formidlet i våre dager.

– Det er som regel romaner som står i fokus både når det gjelder anmeldelser, medieomtale og arrangementer. Det kreves litt arbeid å finne de gode diktene, løfte dem ut fra de enkeltsamlingene og få dem fram til leserne. Så der har noen en jobb å gjøre, sier hun.

Hvilket dikt har blitt stående i ditt liv og hvorfor? Si din mening på Bokbloggen!