– Vær beredt: Den neste pandemien går kledd i sort, forteller han til NRK.no.
Fortell om debutboken din.
− Nå er vi 6.8 milliarder mennesker, snart runder vi 10. Det kan aldri gå bra. Noe må gjøres. Vera Lang, en ung biologistudent, slåss for planter og dyr. Politikk og demonstrasjonstog er fåfengt. På forskningsoppdrag i Kasaksthan skaffer hun seg pestbakterier, genmodifiserer disse og gjør bakteriene antibiotikaresistente. Til orientering: Lungepest er 100 prosent dødelig.
Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
− For lenge siden.
Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
− Ligger vel til familien. Mor fortalte oss ungene om drømmene sine og far kunne ikke forklare noen verdens ting uten først å fortelle historien bak. På Emerson School of Storytelling lærte jeg håndverket. På veien mot å bli forfatter lærte jeg å kutte kraftig og overlate tolkningen til leseren. «Syk pike» tok meg over tre år. Flere måneder med research kunne ende opp i to usle linjer.
Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
− Selvfølgelig ble «Syk pike» antatt. Fortellingen var jo storartet … skulle bare mangle.
Hvem er dine litterære forbilder?
− Lars Saabye Christensen. Hans bøker er som å spise konfekt. Tor Åge Bringsværd og Louis F. Celine ligger også på nattbordet, i tilfelle Dagens Næringsliv ringer.
Fortell om din siste store leseropplevelse.
− Å lese historier er som å drømme i våken tilstand. «Skammen» av Hobæk Haff og «En helstøpt mann» av Tom Wolfe tar meg med på tur, jeg glemmer tid og rom.
Mange drømmer om å bli forfatter. Hva er dine tips til forfatterspirer?
− Ta en spasertur i byens bokhandlere. Titt på tilbudet av bøker. Har du noe nytt å bidra med?
En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
− Vet ikke. Kanskje kjøpe en Napoleonskake.
Hvilken forventninger har du til det å debutere?
− Debutantene behandles her som i Vasaloppet: Ta et nummer, fest det på brystet og still deg bakerst! Foran deg myldrer 10.000 konkurrenter. Skal «Syk pike» ta av, må jeg gjøre som med bilen en kald vintermorgen: Ut i kulda og dytt. Det viktigste for meg er å vite at jeg har skrevet en god historie, fått den antatt og gledet en håndfull mennesker.
