NRK Meny
Normal

Dette er den nye krimmen

Nå er det natur, politikk og paranoia som gjelder. Øst-Europeere er blant de nye skurkene i skandinavisk krim.

Krim

Uhyggen i det skiftende været i vår nordiske natur, går igjen i flere av krimbøkene fra Norge, Sverige og Danmark.

Foto: Colourbox

Det tradisjonelle mysteriet er på vei ut. Flere nye tendenser peker seg ut i krim-sjangeren i både Sverige, Danmark og Norge, ifølge flere nordiske krimeksperter.

Går bort fra mysteriene

Kerstin Bergman

– I Sverige er en tendens at krimforfattere skriver ut i fra andre verdenskrig, sier Kerstin Bergman. Sverige er det landet som gir ut mest krim i Skandinavia.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Det har skjedd mye med krimsjangeren i de nordiske landene, spesielt i Sverige. Politiromanen som var typisk fra 1960-tallet, er nesten helt borte, påpeker Kerstin Bergman som er svensk krimforsker og litteraturkritiker.

– De siste årene har man gått litt i fra den rene politiromanen. For eksempel handler Arne Dahls siste bøker om store internasjonale problemer. Samtidig finnes krimbøker som har handlingen sin lagt til den helt motsatte siden av det svenske samfunnet – nemlig til landsbygdene, sier Kerstin Bergman og nevner Mari Jungstedts krimbøker fra Gotland som eksempel.

Dette er mer personlige historier, der hovedpersonen gjerne sliter med en vanskelig barndom.

– En annen tendens hos svenskene er Camilla Läckberg, som skriver det jeg vil karakterisere som samtidskrim, tilføyer Nils Nordberg.

– Uvanlig med så store forventninger

Nils Nordberg

– Det virker som vi har fått mer samtidskrim, mener krimekspert Nils Nordberg.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Krimekspert Nils Nordberg har jobbet en årrekke med radiokrim i NRKs radioteater. Han ser en tendens til at kriminallitteraturen er i ferd med å gå fra å være ren krimbok, til å ligne stadig mer på romanen.

– Det er fordi hovedpersonene i historiene blir beskrevet og utbrodert mer. Slik som det har vært vanlig i de store romanene.

På samme måte finnes det også eksempler i litteraturen på at kjente klassikere blant de virkelig store romanene, også har et visst krimpotensial i seg, mener Nordberg.

– Hvis Dostojevskij hadde skrevet mer komprimert, kunne dette for eksempel helt sikkert fungert godt som krim, sier Nordberg med lett latter i stemmen.

All forhåndsomtalen til Jo Nesbøs nye krimroman, er dessuten svært bemerkelsesverdig, mener Nordberg.

– Det har vel aldri skjedd før at det har vært så store forventninger til en krimbok, sier Nils Nordberg.

– Urettferdig stempel

Bo Tao Michaëlis

Bo Tao Michaëlis er dansk litteraturkritiker, og er lei av at krim ikke blir tatt seriøst.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Bo Tao Michaëlis synes det er urettferdig at krim blir sett på som annenrangs litteratur. I Danmark preges nå krimlitteraturen heller ikke bare av de gamle, vante mysteriene som skal løses. Nye trender er på gang her også, mener kritikeren.

I Danmark gjør forfattere som Jussi Adler-Olsen og Leif Davidsen seg godt bemerket. Dette er forfattere som alle skriver om det politiske liv, trekker Bo Tao Michaëlis fram. Han er litteraturkritiker i den danske avisen Politiken.

– Vi har gått fra de lokale danske miljøene, til det store internasjonale samfunnet. Her er det mye paranoia og konspirasjoner. Historiene er gjerne knyttet til en dansk soldat som vender hjem, og som har blitt paranoid av det han har opplevd. Dessuten avspeiler dansk krim også den organiserte kriminaliteten fra Balkan og Øst-Europa.

I Sverige er det dessuten en tendens til at forfattere skriver om ting som ligger et stykke bak i tid, som andre verdenskrig. Det mener Kerstin Bergman, som er krimforsker i Sverige.

– Det stemmer ikke helt at vi var nøytrale under krigen, slik jeg lærte på skolen på 1970- og 1980-tallet. Det fantes svenske nazister også. Det finnes mange slike historier i svensk krim nå, sier Kerstin Bergman.

Det er mer interessant med krimhistorier som tar utgangspunkt i det forgangne, mer enn i dagsaktuelle temaer som narkotikakriminalitet, mener Nils Nordberg.

Nye skurker

Med nye krimfortellinger, kommer også nye typer skurker. Det er ikke lenger bare detektiven som skal løse mysterier.

– Seriemordere og organiserte kriminelle fra Øst-Europa, er vel de nye skurkene nå, sier Kerstin Bergman.

– Dessuten er skurken gjerne en helt vanlig person, som dreper noen i sjalusi, tilføyer Nils Nordberg.

Thrillerne er også med på å inspirere og infiltreres i krimromanene. Dette er ikke Nordberg så glad for.

– Jeg savner mysteriene. Thrillere handler om å avverge en katastrofe, altså noe som ikke har skjedd ennå. Men i tradisjonell krim starter det jo med en katastrofe, og så skal den løses. Nå ser jeg stadig at thrilleren blandes med det tradisjonelle mysteriet.

– Nordisk natur som skapt for krim

Else Barrat-Due

– Været er det helt unike med nordisk krim, og fungerer som dramaturgi i krimhistoriene, mener Else Barrat-Due, fra Rivertonprisen og NRK Radioteatret.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Krim er populært som aldri før, mener Else Barrat-Due fra NRKs Radioteater . Som juryleder for Rivertonprisen , har hun lest mye krim – både norsk og nordisk.

– Det snakkes mye om nordisk krim for tiden, særlig i andre land. Jeg tilbrakte nylig en periode i Berlin, og uansett hvilken bokhandel jeg gikk inn i, stod alle de nordiske titlene på fremste plass i butikken. Det samme var tilfelle i Kroatia. Jeg har venner i Italia og i USA, som alle er veldig opptatt av nordisk krim, sier Else Barrat-Due.

Mange nordiske krimforfattere utmerker seg, og får stor oppmerksomhet i utlandet for tiden.

– I tillegg til at de snakker om forfattere som Stieg Larsson og Jo Nesbø, som noe av det spesielle med nordisk litteratur, så snakker de dessuten om været.

Det er naturen, med de store skiftningene i været, som særpreger kriminalbøkene her i Norden. Vår natur fungerer godt som dramaturgi i en krimbok, og er noe av det som fenger, mener Barrat-Due.

– Det er veldig kaldt og mørkt. Naturen gjenspeiler seg både i plot og i menneskene. Selv om vi har krim fra urbane miljøer, er det mye krim som foregår på mindre steder på landet, hvor naturen er skildret og blir en viktig del av dramaturgien, sier Else Barrat-Due.

Hun nevner forfattere som Karin Fossums beskrivelser fra det indre Østlandet, Henning Mankells Ystad i Skåne, og Åsa Larssons svenske nordlysby Kiruna .