NRK Meny
Normal

Fyndig feministisk essay

ANMELDELSE: Hvordan oppdra en datter til å bli feminist? Chimamanda Ngozi Adichie har femten forslag.

kvinne, adrikansk. smil, portrett

Nigerianske Chimamanda Ngozi Adichie er opptatt av likestilling. Når hun nå gir råd om hvordan oppdra en feminist, er hun påpasselig med å ikke gjøre de undertrykte til helgener.

Foto: Gyldendal forlag

FORFATTER: Chimamanda Ngozi Adichie (Oversetter Hilde Rød-Larsen)

TITTEL: Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag

FORLAG: Gyldendal

I fjor ga jeg datteren min boken «F-ordet, 155 grunner til å være feminist» (av Marta Breen, Madeleine Schultz og Jenny Jordahl) til jul. Det syntes hun var fint, feminist som hun er, tenåringen. Men så sa hun: «Hvorfor er det jeg som får denne boken, og ikke brødrene mine?» Og det hadde hun jo helt rett i!

Storebrødrene fikk «Havboka» og «Sapiens», en populærvitenskapelig gjennomgang av menneskets historie gjennom 70 000 år. Selvfølgelig valgte jeg bøker ut ifra det jeg trodde de ville like. Burde jeg tenkt annerledes?

Femten forslag stilet til en jente

Jeg vet jeg burde tenkt annerledes når jeg leser Chimamanda Ngozi Adichies nyeste bok «Kjære Ijeawele, eller Et feministisk manifest på femten forslag». Den lille boken på 50 sider er et brev stilet til Adichies barndomsvenninne, som spør om råd om hvordan hun kan oppdra sin nyfødte datter som feminist. Allerede her ligger det en forskjellsbehandling, tenker jeg, selv om det er nettopp den Adichie vil bort fra. Hvorfor kommer ikke feminist-rådene til en nyfødt sønn?

bokomslag med tekst

Å oppdra en datter til å bli feminist, er å gi henne troen på sine meningers mot, skriver Chimamanda Ngozi Adichie. Hun mener jenter kan få selvtillit gjennom å drive idrett.

Nå skal hun ha det, Adichie, at hun i sin forrige bok, essayet «Vi burde alle være feminister», skriver:

Vi må oppdra døtrene våre annerledes. Vi må også oppdra sønnene våre annerledes. (...) Vi bruker altfor mye tid på å lære jenter å bekymre seg for hva gutter synes om dem. Men det motsatte er ikke tilfelle.

Chimamanda Ngozi Adichie / Vi burde alle være feminister

Mindre likestilling i Nigeria

De femten forslagene Chimamanda Ngozi Adichie legger frem, bygger på hennes erfaring fra hjemlandet Nigeria og fra USA, hvor hun bor deler av tiden.

Bakgrunnen gjør at noen av eksemplene hennes kan virke irrelevante for norske kvinner. Ikke mange her vil hevde at det viktigste for en kvinne er å bli godt gift. Eller at om hun blir gift, er det mannen som er forsørgeren, mens hun først og fremst skal passe barna og lage mat.

Men her er også råd enhver mor - og far - kan ta til seg, enten det er døtre eller sønner de oppdrar, og enten de befinner seg i Nigeria eller Norge:

Vær oppmerksom på vår kulturs selektive bruk av biologi som årsak til sosiale normer! Lær barna at språkbruk kan sementere kjønnsroller og underbygge fordommer. Pass på ikke å koble skam til kropp og utseende, snakk frem forskjeller. Ikke gjør det til noe mål å behage andre, og ikke gjør de undertrykte til helgener.

Kunnskapsbasert meningsbrytning

Chimamanda Ngozi Adichie går ikke i konfrontasjons-fellen, der alt blir svart/hvitt eller overgriper/offer. Hverken menn eller kvinner kan defineres ut fra sitt kjønn alene. Forfatteren skriver tydelig og lett forståelig. Hun er engasjert og personlig, men hun fremstiller ikke seg selv som noe lidende offer for nedlatende menn. I den grad hun har møtt på kommentarer eller kjønns-trakassering, har hun parert med fornuftsbaserte motargumenter.

Jo mer kunnskap, desto større mulighet for en god diskusjon mellom likestilte mennesker, synes Adichie å mene. Derfor vil hun også gå så langt som til å betale datteren for å lese, siden biografier og skjønnlitteratur kan hjelpe henne med å forstå og stille spørsmål ved verden, med å uttrykke seg, og å hjelpe henne med å bli det hun vil bli.

Et viktig poeng med denne utgivelsen på norsk, er at vi som nordiske kvinner blir minnet om de mange som ikke har samme rettigheter eller muligheter som oss selv. En annen grunn til å lese boken er at den åpner øynene for de mer skjulte mekanismene for forskjellsbehandling også vi nordiske mødre bidrar til.

Les flere anmeldelser av Chimamanda Ngozi Adichie: