«Nede for telling» starter den 20. november 1935. Vår helt (og litt antihelt) eksbokseren Harry Kvist, har sonet ferdig sin seneste dom og skal løslates fra Långholmen forbedringsanstalt. Løslatelse er fint, men litt leit at Kvisten må vente en hel uke på at den unge kjæresten Limpan også får friheten tilbake. Da skal unggutten få ny dress av Harry, de skal bo sammen i leiligheten i Sibirien. I andre etasje, over Lundins begravelsesbyrå.
Ingen modermorder
På vei til Roslagsgatan 43 ser Harry söderfolk hylle kongen ved åpningen av den nye broen. Vel hjemme er mye som det skal, men ikke alt. Etter hendelsene i «Clinch», den første boken, arvet Harry en hund. Dixie. Dvergschnauzeren, lever i god velgående hos husvert Lundin, men er dessverre blitt avhengig av et par flasker porter i matskålen hver dag.
Vaskeriet på motsatt side av gaten står tomt. At eieren Beda, Harrys venninne og hjelper, er død, kommer ikke overraskende. Men det er ikke kreften som har tatt henne, hun er myrdet, slått i hjel. Politiet har tatt med seg Bedas antatt åndssvake sønn, har sperret ham inne på asyl. Harry tror ikke noe på at gutten har gjort modermorder av seg. Her stikker noe under og historien er i gang i all sin skranglete normalitet og brutalitet.
Fortsetter i god steam
I møtet med «Nede for telling» kunne jeg nesten ha skrevet om igjen den anmeldelsen jeg ga fra meg for et år siden, da «Clinch» kom ut. Ikke fordi bøkene ligner hverandre i sjenerende grad, tvert om, men fordi Martin Holméns kvaliteter som forfatter og historieformidler lyser minst like sterkt i trilogiens andre bind. Også «Nede for telling» ånder av Stockholm by, trettitall, endringstid, fattigdom, kullstøv og –røyk, prostitusjon og korrupsjon, kirkeklokker og klasseforskjeller. Nazismens uskjønne hode stikker enda litt tydeligere frem i den konfliktfylte byen.
Det er ikke for ingenting at Holmén av profesjon er lærer i svensk og historie. Det fineste er at setting og miljø aldri er påklistret, alltid er en organisk del av fortellingen og barnehjemsgutten Harrys strabasiøse og voldelige tilværelse.
Harrys Kvists homofile legning er én viktig forutsetning for at karakteren står ut av sidene med dybde og variasjon. At den samme legningen bidro sterkt til proffbokseren Harrys fall fra stjernestatus, får vi nok vite mer om etter hvert. Men den ubøyelige stoltheten, den latente volden og aggresjonen som ligger under hos den lojale vennen, barnehjemsgutten Harry, er også nært knyttet til denne siden av Kvistens identitet og selvforståelse.
«Nede for telling» er så vel noir som historisk og hardkokt, alt på én gang – en svært vellykket videreføring av det som startet i «Clinch».
Passer for deg som:
- vil ha noe mer enn plott ut av den krimmen du leser.
