NRK Meny
Normal

Utroskapens og sorgens mysterier

Mattis Øybøs fjerde roman, «Elskere», er en velskrevet roman med mange fine elementer. Men henger roman og hovedkarakter helt sammen?

Mattis Øybø

Mattis Øybø debuterte som forfatter i 2003. «Elskere» er hans fjerde roman.

Foto: Pernille M. Walvik

«Elskere» er en roman – enda én – om utroskap, om den unge bank- og finansmannen Mikkel og hans dobbeltliv. Men også om sorg, slik den kan arte seg fra ulike ståsteder.

Elskere

Romanen «Elskere» handler om hvordan det er å sørge over noen, i skyggen av 22. juli, og om konsekvensen av å leve med en hemmelighet.

Mikkel er en vellykket, BI-utdannet mann med jobb i bank, etter hvert i oljefondet. Han er snart 40 år, har nytt hus i Bærum, ung fotograf-kone, en baby, og en 17 år gammel sønn fra første ekteskap.

Han har også Anna, en jevngammel gift kvinne han møter én gang i måneden. I stadig skiftende hotellrom har de hatt sex og snakket et par timer. Deretter; ingen kontakt overhodet, før neste gang. Den 22. juli 2011 skulle de møtes igjen, men Anna kom ikke. Hun er død, påkjørt. Ironisk nok, den dagen 77 mennesker døde for Breiviks hånd.

Sammensatt og interessant karakter

Mikkel er en sammensatt og interessant karakter. Han har bakgrunn fra et dannet og velstående Bærum øst. Punkband og litteraturstudier før BI, bank- og finanskarriere. I ungdommen, en tung depresjon som krevde innleggelse. En litterær bankmann, men også et menneske som ikke har kontakt med sitt eget liv.

De ulike sidene ved Mikkels personlighet og hans historie beskrives og fortelles presist og fint hver for seg. Han har tilsynelatende en imponerende evne til å omstille seg fra en situasjon til en annen, fra et menneske til et annet. Om jeg savner noe, så er det en omdreining i fortellingen som får meg til tydelig å se hvordan Mikkel blir det mennesket vi presenteres for, han som utsetter seg selv og menneskene omkring for risiko og handler som han gjør. Sorg eller ikke sorg.

For Mikkel takles sorgbearbeidelsen disse sommerukene i et skjæringspunkt der savnet etter Anna møter hans vedvarende, erotiske fascinasjon for det de hadde og det faktum at absolutt ingen visste om forholdet. I 13 år varte det, gjennom begge hans ekteskap. Mikkel må altså takle det hele selv, uten hjelp. Han gjør det også, på til dels spektakulært vis, mens han forsøksvis forholder seg normalt til familie, venner og pinlige nestenulykker der han er avsløringen nær. Det topper seg i møtet med Annas 20 år gamle datter Nora. Da er han ikke lenger alene.

Holdbare 22. juli-referanser

Til tross for innvendingen ved Mikkel og selv om utroskapshistorien, hotellrommene, sexen og hemmelighetene inkludert, nærmer seg det banalt gjenkjennelige: «Elskere» blir aldri uinteressant. Referansene til 22. juli finner etter hvert en holdbar begrunnelse. Den ligger riktignok i avstanden mellom Mikkel, hans miljø og det som skjedde.

Samtidig viser Øybø frem et reelt samfunnsmessig spenningsforhold det var lett å glemme i kjølvannet av den dagen. Fortellingens sterkeste og mest vellykkede del er nok Annas datter Nora. Blant annet hennes sinte reaksjon på alt oppskrytt samhold i tiden etter terroren. Samtidig hennes fortvilte opplevelse av at hun ikke virkelig kjente den moren hun savner så intenst. Disse delene av romanen er empatisk, tett og godt formulert og dermed nødt til å gjøre inntrykk på leseren.